Nå vil alle ta oppgjør med sløsinga

Nå vil alle ta oppgjør med sløsinga

Et godt sted å starte, er å slutte å føre folk bak lyset.

Jens Stoltenberg var den som fikk Stad skipstunnel inn i budsjettene. Nå er det han som vraker den med begrunnelsen uansvarlig pengebruk.

Selv ikke Jens Stoltenberg har lyktes med å overbevise sin vanlige fanklubb av sjeføkonomer om at dette er et ansvarlig og stramt budsjett. Og det før budsjettet har dratt til Stortinget for å gjøre seg fet.

Allerede før helga signaliserte regjeringa at de skulle ta et oppgjør med unødig pengebruk, da de vraket det som er blitt selve symbolet på sløsing og gigantomani, Stad skipstunnel.

Dessverre er Stad skipstunnel et eksempel på norsk politikk på sitt verste. Mens regjeringa var svært løsmunnet da den delte ut godbiter i valgkampen, var de stumme som østers om skjebnen til den lenge bejublede skipstunnelen.

Nå er ikke dette uvanlig. De dårlige nyhetene blir gjerne spart til budsjettet legges fram. Det som er verre, er at vrakinga av Stad har ligget i kortene lenge. Få i rikspolitikken har innerst inne ment at dette prosjektet har livets rett.

Men istedenfor å si dette rett ut, har politikere i alle farger trådd vannet med å gi penger til planlegging. På den måten har man lokalt brukt mye krefter på forberedelser, og skapt store forventninger. Noen har til og med flyttet ut av husene sine for å gi areal til en tunnel som sannsynligvis aldri blir bygd.

Nå blir det nye strafferunder. Et flertall på Stortinget har overkjørt regjeringa og krevd at Kystverket fortsetter å forhandle pris med ulike leverandører. Noen garanti for at skipstunnelen blir bygd, er det så langt ifra. Det skal et stort mirakel til for at prisen blir overkommelig for et flertall.

Og for å gjøre ringen komplett. Det var Jens Stoltenberg selv som i sin tid fikk Stad skipstunnel inn i budsjettene.

Nå er dette langt fra unikt. Det er ganske mange prosjekt som høyst sannsynlig aldri blir realisert.

Når sentrale politikere reiser rundt i landet, og i hovedstaden med, blir de alltid presentert for ulike prestisjeprosjekt. Og det er sjelden nei fra politikernes munn. Ønsker og behov på samferdselsområdet, er uendelige.

Noe ligner mer på visjoner enn planer. Ringeriksbanen. Fergefri E39. Det er vanskelig å komme unna Nord-Norge-banen. Drømmen om å bygge ut jernbanen videre nordover fra Fauske til Tromsø er besnærende, men ta en titt på status i dagens Tog-Norge.

Les også Like fint å danse som å jobbe

Det går buss for tog etter ras på Trønderbanen. Mellom Trondheim og Bodø går det ikke dagtog pga. ras. Nattog går det heller ikke fordi det mangler lokomotiv. Ras har lenge holdt Raumabanen stengt, og buss for tog var lenge normalen på Dovrebanen. Meråkerbanen er stengt pga. arbeid. Og rasfare.

Og hvem tror det skal bygges helt ny jernbane?

Der pengebruk tidligere har vært den kanskje viktigste politikeregenskapen, er sløsing blitt et fyndord. Et kritisk blikk på hva offentlig sektor bruker penger på, har vært et viktig valgkamptema, ikke minst i sosiale medier.

Sylvi Listhaug åpner knapt munnen uten å bruke sløse-ordet, selv om partiet hennes er alt annet enn nøysom med pengebruk som passer dem.

Nå er mange partier åpenbart lei av at høyresiden definerer hva som er sløseri. Og hva som er sløsing, går gjerne hånd i hånd med partienes kjepphester.

Les også Vi liker ikke det vi ser

Sløsing à la Rødt er skattelette, privat næringsliv og lederlønninger. Sløsing på MDG-måten er bygging av motorveier og oljeskattepakken. Senterparti-sløsing handler ofte om store byggeprosjekter i Oslo.

Arbeiderpartiet har gitt skinn av at de vil kutte i byråkrati. Derfor gjør de noen mer eller mindre symbolske grep som å kutte i utdaterte trygdeordninger, i støtte til næringsliv og ved å flytte helsepenger fra byråkrati til pasientbehandling.

Da regjeringa ville vrake Stad skipstunnel, var det kun ett parti som var oppriktig indignert. Men det var bare en mild bris mot Senterpartiets reaksjoner på Stoltenbergs hjemme alene-budsjett.

Den store overraskelsen de hadde gjemt til selve budsjettdagen, var at øverst på sløselista var mye av det partiet hadde gjort i regjering med Senterpartiet.

Det er en tydelig prioritering fra bygd til barn i budsjettet.

Nå ryker gratis ferger. Passkontor legges ned. Det kuttes i bredbånd og studielån i distriktene, mens drivstoff- og gjødselavgifter øker. Samtidig vet vi at kommuneøkonomien er under sterkt press, og at økninga på 4,2 milliarder neppe vil bøte på det.

Nå truer Sp med å trekke seg fra forhandlingene. Ap kan like gjerne bli enige med Høyre, sa en rødglødende Vedum.

Mens Ap-topper har solt seg i glansen av Sps distriktsseire, fikk Høyre mye pepper i valgkampen for å avvikle gratis ferger og gjenåpnede lensmannskontor. I valget har Ap erfart at det var smart å kvitte seg med sitt Sp-stempel.

At det kuttes i partienes hjertesaker i budsjettet, burde ikke komme som noe sjokk på Vedum. Da Vedum var finansminister, var dette en vanlig praksis mot SV.

SV var stadig rasende på at deres budsjettseire ble nullet ut, mens Ap begjærlig grep æren for SVs gjennomslag på billigere barnehage og gratis SFO. Selv om man saktens kan spørre om det ikke er sløsing å gi historisk billig barnehage til mange privilegerte familier.

Forskjellen på SV og Sp er at SV ikke har noen annen vei å gå.

Les også Støre kan juble, men hverdagen blir alt annet enn en fest

Allerede valgnatta kastet Sp slipset, og sto fram som løs og ledig. De siste dagene har de spilt singletilværelsen til fulle. Et vedtak med Høyre her. Et forslag med Rødt der.

Vedum har til fulle vist at han takler opposisjonsrollen bedre enn finansminister. Om dagens budsjett ikke bidrar til å kaste Sp i armene på høyresiden, så får partiet i alle fall all den oppmerksomheten de vil ha.

Selv Rødts Mimir Kristjansson framsto som en Stoltenberg-klakør til sammenligning.

Og i dagens storting er blitslys og taletid mer verdifullt enn oljepenger.

LES MER:     ©NRK.NO