Kraftige reaksjoner på helseministerens pauseromløfte

Kraftige reaksjoner på helseministerens pauseromløfte

Fra et helt nytt sykehus der en rekke ansatte ikke har pauserom, lovte helseministeren at andre nye sykehus skulle få pauserom. Flere stortingspolitikere reagerer.

Da Jan Christian Vestre (Ap) holdt Helsetalen 2026 på den nyåpnede Drammen sykehus, pekte han på behovet for pauserom. Ved Drammen sykehus står en rekke ansatte uten pauserom.

– Det er altså så provoserende at helseministeren står ved Drammen sykehus og sier at det er veldig viktig at de ansatte har pauserom, samtidig som flere ansatte i det samme bygget ikke har tilgang på pauserom.

Seher Aydar er stortingsrepresentant for Rødt. Etter å ha lest NRK sin sak om at jordmødre, barnepleiere og andre ansatte ved fødeklinikken på nye Drammen sykehus står uten pauserom, koblet hun det til Jan Christian Vestres (Ap) helsetale.

Den ble holdt i det samme sykehuset.

Og det må være hyggelig å gå på jobb, kunne ta en kaffe med kollegaene i pausen og også ha tid til faglig og etisk refleksjon og utvikling.

Både Aydar og flere andre stortingspolitikere reagerer nå på forholdene ved det splitter nye sykehuset i Drammen.

– Jeg tror folk begynner å bli veldig lei av å høre politikere som sier at ting er bedre enn de egentlig er. Det trengs ikke ord på papir eller i en tale. Det trengs faktisk endring, sier Aydar.

13. januar holdt Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) Helsetalen 2026 fra podiet på det nye sykehuset i Drammen.

Der la han fram sin visjon for det norske helsevesenet fram mot 2030.

Helsevesenet vårt skal både være verdens beste, og tilby de ansatte pauserom.

I april 2025 foreslo hun og to andre fra partiet at ansatte i helsevesenet skulle sikres tilgang på blant annet pauserom. Både i sitt svar under komitébehandlingen, og under debatten i Stortinget, kunne helseminister Jan Christian Vestre (Ap) berolige representantene.

«Som jeg viser til i mitt svarbrev fra 25. april, pågår det allerede en rekke arbeider i sykehusene, både lokalt og regionalt, på disse aktuelle områdene», sa Vestre under debatten.

Les også Nytt sykehus til 18 milliarder: Droppet pauserom til jordmødrene

I svarbrevet Vestre sikter til, som gikk til komitéen, kan vi lese at det «er oppmerksomhet knyttet til gode arealer for personell i alle sykehusprosjekter», og at «når det gjelder fysiske løsninger, er det fokus på å ha oversiktlige arealer med mulighet for visuell kontakt mellom ansatte, slik at det er gode forhold for kollegastøtte».

Forslaget ble nedstemt i Stortinget.

Seher Aydar (R) er ikke over seg av begeistring for uttalelsene til Jan Christian Vestre (Ap). Her fra vandrehallen i Stortinget.

– Det er absurd at politikere snakker om at vi skal beholde helsepersonell, men når det kommer til stykket løftes det ikke en finger for å faktisk sørge for at de har et arbeidsmiljø som er bedre enn det det er i dag. Vi må i det minste plukke de lavthengende fruktene, sier hun, og legger til at pauserom er en slik lavthengende frukt.

Hun får støtte fra stortingsrepresentant Kathy Lie (SV). Lie er selv i permisjon fra jobben som sykepleier ved Drammen sykehus, og peker på pauserom som helt grunnleggende.

– Det er for meg en gåte hvordan man kan bygge et helt nytt sykehus, uten at ansatte som jevnlig står i liv-og-død-situasjoner har et sted å trekke seg tilbake.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) kommer med det han selv omtaler som «en fattig trøst». Les hele hans tilsvar lenger ned i saken.

Det er ifølge Aydar og Lie selve finansieringsmodellen det er noe grunnleggende galt med.

– Måten vi finansierer sykehus på er ganske sykt, sier Aydar, og legger til at systemet i seg selv legger til rette for problemer.

Kilde: Regjeringen

For å betale for nye sykehus, bruker de regionale helseforetakene en kombinasjon av tilskudd og lån.

Kjernen av Aydar sitt argument ligger i skvisen mellom drift og investering.

Hvis det blir for dyrt å bygge, koster det for mye i lån som betyr mindre penger til drift i framtiden. For at det ikke skal gå ut over sykehusdriften, må derfor de regionale helseforetakene bygge billigere.

I skissemodellen ble dette foreslått som nytt sykehus i Drammen.

Men da Helse Sør-Øst fant ut at skissen ble for dyr, ble det presentert et nytt forslag der fotavtrykket ble redusert med 8 300 kvadratmeter. Original skisse i rødt.

Og billigere betyr som regel, ifølge Aydar, mindre og dårligere.

Kathy Lie mener at vi begynner i feil ende. Når vi bygger nye sykehus, må vi starte med hva det faktisk koster å få på plass et godt nok bygg, for deretter å finne midlene. Ikke omvendt.

Kathy Lie er enig med Aydar, og kaller det en gåte at flere ansatte ved det nye sykehuset i Drammen ikke har tilgang på pauserom. Her fra tiden som Fylkesvaraordfører i gamle Viken fylke.

– Nå får man tildelt en stram låneramme, for så å måtte tilpasse seg denne. Det er akkurat det vi har sett ved det nye sykehuset i Drammen, som gjennom flere kuttrunder var nødt til å tilpasse seg de økonomiske rammene.

Les også Alarmsystemet funker ikke på splitter nytt sykehus: – Unødvendig belastning

Lie og Aydar sine påstander om stramme budsjetter gjenspeiles i svarene fra klinikkdirektør Mai Bente Myrvold ved Drammen sykehus. Da hun måtte svare på hvorfor det ikke ble noe pauserom på fødeavdelingen, pekte hun på økonomien.

– Med bakgrunn i arealrammen og de økonomiske rammene, hadde det blitt for dyrt hvis alle skulle hatt store pauserom og store arbeidsrom nært på klinikken.

– Til syvende og sist er dette helseministerens ansvar. Her må regjeringen på banen og finne de pengene som skal til for å løse dette, avslutter Lie.

Seher Aydar har nå sendt skriftlig spørsmål til helseministeren. Spørsmål kommer også stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) til å stille – under spørretimen onsdag 28. januar.

«Er det regjeringens politikk å bygge nye sykehus med for liten plass til de ansatte?» kommer hun til å be helseministeren om å svare på, som reaksjon på NRK sin sak om forholdene ved det nye sykehuset i Drammen.

– Jeg mener det er en varslet krise - alle nye sykehus de siste årene er bygd for små, skriver hun i en e-post til NRK.

Kjersti Toppe (Sp) mener dette er en varslet krise. Her fra muntlig spørretime i Stortinget, mai 2025.

Igjen pekes det på finansieringsmodellen, som Toppe mener er problematisk.

– Dette gjør at sykehus må bygges arealknapt, for å spare kostnader. Senterpartiet vil heller fullfinansiere store sykehusbygg over statsbudsjettet, skriver hun videre og legger til at dette er noe regjeringen kan endre ved å gjøre om de grunnleggende premissene for bygging av nye sykehus.

Også Fremskrittspartiet, som nå har en representantsak om finansieringsmodellen til behandling i Stortinget, vil ha finansieringen vekk fra driftsbudsjettet og over på statsbudsjettet.

I forslaget viser blant annet Sylvi Listhaug (Frp) til at den samlede gjelden i de regionale helseforetakene har doblet seg på fire år. Fra 28,4 mrd. i 2020, til 62,5 mrd. i 2024.

Årlig, står det å lese i forslaget, betales det over 3 milliarder kroner i renter og avdrag.

Vestre er åpen for å se på andre løsninger til finansieringsmodellen vi har i dag. Dette er en av grunnene, sier han, til at det er det satt ned et utvalg.

Det såkalte Helsereformutvalget har et bredt mandat. Noe av det utvalget skal se på er alternative og bedre modeller for finansiering av nye sykehus.

– Jeg er helt åpen for å vurdere alternativer. Men vi må ikke lure oss selv til å tro at det blir mer penger til helsesektoren av at vi gjør justeringer i måten finansieringen kommer på.

– Men hvis det skilles mellom drift og investering, så vil ikke investeringen gå utover driftsbudsjettet, er argumentene fra de som vil ha dette over på statsbudsjettet.

– Men det blir ikke mer penger til sykehusene av det. I dag bevilger vi 238 milliarder kroner til sykehusene, som selv bestemmer hvordan dette skal fordeles mellom drift og investeringer.

Alternativet, ifølge Vestre, hadde vært at denne potten ble delt i to og det ble opp til Stortinget å bestemme hva som skulle brukes på drift og hva som skulle brukes på investeringer.

– Men potten blir jo ikke nødvendigvis noe større av det. Så det å skille mellom drift og investeringer, alt annet ellers likt, gir oss ikke nødvendigvis mer penger, avslutter Vestre.

Både Kathy Lie, Seher Aydar og Kjersti Toppe uttaler seg på bakgrunn av NRK sin konkrete sak om det nye sykehuset i Drammen. Der står jordmødre og barnepleiere ved fødeavdelingen uten noen reell mulighet til å ta seg pause.

I gangen på fødeavdelingen ved det nye sykehuset i Drammen er det mange dører. Ingen av dem fører til pauserom.

NRK ba før helgen de fire regionale helseforetakene om en oversikt over alle fødeavdelinger i Norge, og hvorvidt de har dedikert rom til pause. Helse Midt-Norge svarer at de ikke sitter på en konkret og detaljert oversikt, det samme gjør Helse Sør-Øst. Helse Vest har videresendt vår forespørsel til sine underliggende helseforetak. Helse Nord har foreløpig ikke svart.

I påvente av en slik oversikt, har Lena Henriksen, leder for Den Norske Jordmorforening, forhørt seg med sine tillitsvalgte. Blant dem er det mange som kjenner seg igjen.

– De aller fleste har tilgang til pauserom, men disse er veldig ofte kombinert med vaktrom og har ofte for liten plass, forteller Henriksen.

Lena Henriksen i Den norske jordmorforening forteller om jordmødre over hele landet som kjenner seg igjen i at det kan være vanskelig å ta en pause helt avkoblet fra jobben.

Det betyr, ifølge henne, at veldig mange ansatte ved norske fødeavdelinger står uten en reell mulighet til å ta en total avkobling fra jobben.

– De har ikke et rolig sted der de kan sette seg ned og ta en kort pause i fellesskap med andre kolleger, ha en god debrif eller en god og uformell samtale. Det er jo verdens beste jobb å være jordmor, men da trenger man gode rammer rundt jobben, sier Henriksen og peker på den emosjonelle belastningen yrkesgruppen står i.

På det nye sykehuset i Drammen har jordmødre, barnepleiere og andre som jobber ved fødeavdelingen kun et multifunksjonsrom til å ta seg pauser.

Hun tror dette kan være en av flere forklaringer på hvorfor jordmødre i dag, slik hun opplever det, oftere ser seg om etter andre type stillinger.

– Tradisjonelt var det mest attraktivt å jobbe på de store sykehusene. Men nå ser vi at flere og flere ønsker seg til primærhelsetjenesten, som for eksempel ved helsestasjoner. Det er klart at dette er sammensatt, men jeg tror at mye av forklaringen ligger i arbeidsmiljøet, sier Henriksen.

At ansatte i det norske helsevesenet ikke har tilgang til et godt nok fysisk arbeidsmiljø, er en bekymring som deles av mannen med hovedansvaret, helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Han tar forbehold om at selve beslutningsprosessen knyttet til Drammen sykehus ble gjennomført før hans tid, men uttrykker tydelig at arbeidsmiljø og krav til fysiske forhold ved sykehus blir helt sentralt for fremtidige utbyggingsprosjekter.

– Altså, jeg er jo bekymret for at behovene til ansatte ikke ivaretas godt nok i helsetjenesten i dag. Det er derfor jeg sier at når vi nå planlegger å bygge nye eller oppgradere sykehus, så må dette ivaretas, sier Vestre.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) deler bekymringene knyttet til pauserom.

Men dette er likevel, ifølge han, en «fattig trøst for de som jobber på Drammen sykehus».

– Visste du at det var ansatte ved sykehuset som ikke hadde pauserom da du holdt talen?

– Jeg visste at det har vært en debatt om pauserom der ja, men jeg kjenner ikke alle detaljene i det.

– Så da du nevnte pauserom i Helsetalen, visste du ikke at de ansatte ikke hadde pauserom på fødeavdelingen?

– Det var ikke det jeg sa. Jeg sier at jeg visste at det var en diskusjon om dette. Jeg mener det er viktig å snakke ærlig om det som er utfordringene i sektoren. Og det jobbes jo med å finne løsninger. Så hadde ikke jeg alle detaljene knyttet til dette, men at det var en problemstilling på Drammen sykehus var jeg absolutt klar over, sier Vestre.

Sykehuset i Drammen er en del av Drammen helsepark, som bygges i flere trinn. Men selve sykehuset er ferdig, og faller derfor neppe under Vestre sitt løfte om pauserom ved nye sykehus i framtiden.

Helseministeren peker på at han nå, i oppdrag nr. 31 til de regionale helseforetakene, stiller krav om at det skal legges til rette for et godt fysisk arbeidsmiljø til de ansatte:

«De regionale helseforetakene bes om å ivareta medarbeideres behov når sykehus bygges eller renoveres, slik som pauserom, garderober og arbeids- og vaktrom.»

– Er dette et krav?

– Ja, jeg skriver jo nå i oppdragsbrevene at sykehusene skal legge til rette for dette. Men jeg kan ikke sitte i Helsedepartementet og tegne opp alle sykehuskorridorene og bestemme hvordan ting skal se ut. Det tror jeg hadde blitt en dårlig løsning.

– Men du kan vel gå ut og si at det ikke er greit hvis et sykehus ikke har pauserom til ansatte?

– Det var jeg som valgte å si de ordene i helsetalen, fordi jeg er opptatt av det, svarer Vestre.

Men noe ekstra penger til å løse problemet akutt kan hverken Kathy Lie, Vestre Viken, eller andre helseforetak forvente seg.

– Vi har bevilget mer penger til sykehus nå enn noen gang før. Og det kommer ikke noen ekstra bevilgning til sykehusene nå, på vei inn i et nytt år. Nå må sykehusene forholde seg til de rammene Stortinget har gitt dem.

LES MER:                 ©NRK.NO