Kaotisk om strømkaoset
Nettsiden logges for trafikk. Ønsker du din historie på denne siden, eller skrive den selv ?

Kontakt oss!

Kaotisk om strømkaoset
Det kom fint lite ut av gårsdagens strømdebatt i Stortinget. Opposisjonen spriker og regjeringen må uansett finne sammen med SV i løpet av høsten. Særlig hastig blir det ikke.

Kaotisk om strømkaoset

Det kom fint lite ut av gårsdagens strømdebatt i Stortinget. Opposisjonen spriker og regjeringen må uansett finne sammen med SV i løpet av høsten. Særlig hastig blir det ikke.

Terje Aasland redegjorde om strømsituasjonen i et ekstraordinært møte på stortinget mandag. Det kom fint lite ut av møtet, skriver politisk kommentator Lars Nehru Sand.

Publisert 20.09.2022, kl. 11.54
Oppdatert 20.09.2022, kl. 11.55

Det var en strøm av forslag. Det var kraft i protestene fra utsiden. For regjeringen var det først og fremst en vanvittig pedagogisk utfordring.

Gårsdagens strømdebatt i Stortinget bidro ikke til en akutt temperaturfall i den overopphetede strømdebatten.

Regjeringen kom bakpå i strømdebatten da sommerferien var over.

Det tok så lang tid at man vel skjønte at det ikke var noen annen utvei: Ordningen til private måtte bedres. Det måtte komme en støtteordning til næringslivet.

Opposisjonens press ledet også frem til en såkalt hasteinnkalt debatt. Den førte ikke til noe særlig i seg selv.

– Da er vi ferdig med debatten om debatten og er klare til å starte debatten, sa stortingspresident Masud Gharahkhani tørt som et kraftmagasin da han styrte ordet.

Opposisjonen stilte med 91 forslag av ganske ulik karakter.

Gårsdagens strømdebatt i Stortinget bidro ikke til en akutt temperaturfall i den overopphetede strømdebatten.

Ap og Sp spriker som kjent om forholdet til EU, kraftmarkedet og utenlandskablene. Men Høyre og Frp spriker både i om makspris er riktig og i hvor stor grad Putin har skylda for strømprisgaloppen.

Det er ikke flertall for verken makspris på strøm, toprissystem eller en tydeligere refusjonsordning for næringslivet. Det trengte man ikke dette møtet for å avklare.

Regjeringen må forhandle budsjettsaker, som støttepakkene jo er, med SV. Det var klart fra før.

Har trusselen om ekstramøtet likevel fått regjeringen til å arbeide raskere? Kanskje. Men de ulike tiltakene regjeringen presenterer kommer uansett fra dem.

Stortingsregjereriet handler i dette tilfellet altså om møteinnkalling, ikke faktisk politikk, så langt.

Energiminister Terje Lien Aasland argumenterte i debatten med 44 milliarder kroner og ni punkter over hva regjeringen allerede har gjort for å bøte på situasjonen.

Det er svært krevende å forklare at dette er rett og tilstrekkelig medisin. Både i stortingssalen og i folket.

Et slags hjertesukk fra Høyre Tina Bru satte også ord på det smått absurde i debatten:

Makspriskameratene Rødt og Frp var ikke engang villige til å anerkjenne Putins hybridkrig som bakteppe for den forsyningssituasjonen og medfølgende prisøkning vi ser i Europa.

– Det var kanskje naivt å tro at vi i det minste kunne samles om én ting, sa Bru, hovedsakelig med adresse Rødt. For den borgerlige husfredens skyld, antakelig, lot Bru det vesentlig sterkere ligge:

– Slutt å skylde på krigen i Ukraina. Disse problemene startet før krigen. Allerede i fjor sommer økte energiprisene kraftig, sa Frp-leder Sylvi Listhaug noen minutter før.

Prisøkningen startet før krigsutbruddet, men for alvor etter at russerne start med å kutte gassleveransene.

Næringsminister Jan Christian Vestres gruppearbeid med Virke, LO og NHO var nær ved å bryte sammen før han selv involverte seg direkte i arbeidet med å lande et grep han selv kunne forsvare og NHO kunne godta.

Regjeringen har i lengre tid forhandlet om en strømstøtte med næringslivet med partene i arbeidslivet.

NHO krevde penger fra staten i form av direkte støtte som hjelper bedriftene med å dekke strømregning. Lån eller støtte til strømsparingsutgifter eller solceller på taket, var ikke nok.

Svaret Vestre kunne godta var en løsning hvor alle bedrifter må gjøre energisparingskartlegginger, men får mer støtte hvis de faktisk gjennomfører tiltaket. På den måten får storsamfunnet noe igjen.

For strømstøtteordningen til næringslivet har fortsatt det paradoks at skattebetalerne skal sponse bedrifter som går med overskudd.

Støtteordningen til næringslivet har fortsatt det paradoks at skattebetalerne skal sponse bedrifter som går med overskudd.

Vestres grep er ikke ren godhet. Hestehandelen med NHO gjør også at regjeringen kom godt skodd til Stortinget:

En ordning Virke, NHO og LO nærmest tryglet Stortinget om å vedta, er det vanskeligere for Stortinget å endre betydelig. En ordning NHO hadde motsatt seg, ville blitt fritt vilt i Stortinget når mindretallsregjeringen la den frem.

Les Lars Nehru Sand om: Strømstøttedilemmaene – Ytring

Den vektigste kritikken av ordningen, er at den baserer seg på svært optimistiske forutsetninger. Skal regjeringens scenarioer slå til, må en rekke aktører tenke svært raskt, likt og i tråd med regjeringens intensjoner. At alt dette skal skje så raskt at strømstøtte er unødvendig fra 1. januar er langt fra sikkert. Det innser også regjeringen selv.

På papiret er regjeringens støtte til næringslivet en elektrisk Jaguar I-Pace. I møte med bedriftenes faktiske hverdag fremstilles den av kritikerne som Rent a wreck.

Det er da regjeringen vil minne om at næringslivet driver med betydelig risiko og ansvar. Konkurser er normalt.

Regjeringens hovedsvar er ikke pengestøtte, men fastprisavtaler. Aasland og Vestre kan ikke ofte nok få oppfordret kraftselskapene sterkt nok til å starte konkurransen om kundene allerede nå. Detaljene kommer ikke før i statsbudsjettet i oktober.

At både selgere og kjøpere skal ta mange nok og «riktige» beslutninger så raskt som regjeringen legger opp til før man må se på bedriftsstøtte også i 20233, fremstår som optimistisk.

SV mener næringslivsstøtten kan være for god. Samtidig mener Frp at staten må bruke mye mer penger for å skjerme folk og bedrifter for strømprisøkningen. Høyre-Venstre-aksen og synet på statens rolle, gjelder ikke helt i denne debatten.

Det kom fint lite konkret ut av gårsdagens strømdebatt. Opposisjonen har ikke flertall for noe alternativ til regjeringens forslag. Mindretallsregjeringens løsninger må i stor grad forhandles i havn med SV, fordi det er betydelig budsjettkonsekvenser for både 2022 og 2023. Hva som får flertall og hvilke andre partier som utgjør bredden i flertallet får vi ikke vite stort tidligere enn om den normale stortingskalenderen var blitt fulgt.

Gårsdagens strømdebatt i Stortinget bidro ikke til en akutt temperaturfall i den overopphetede strømdebatten.

Regjeringens forhandlinger med SV blir langt fra noen walkover. De må trolig skje noe løsrevet fra den helhetlige budsjettforhandlingene. Samtidig må det skje innenfor rammene av at statens pengebruk må strammes til. Det skiller disse forhandlingene fra forhandlingene om koronakrisepakkene.

Regjeringen blir sannsynligvis overbydd på tiltak for strømsparing. Det ville de nok blitt uansett sum i utgangspunktet. Hva regjeringens samlede utgangspunkt faktisk er, vet vi ikke før statsbudsjettforslaget legges frem.

Kanskje må regjeringen forlenge strømstøtten til næringslivet.

Dette er nok til å leve med for Støre-regjeringen.

Det er tross alt ikke så lenge siden Ap og Sp var opptatt av at koronatiltakene måtte flikkes på etter at Solberg-regjeringen la det frem.

LES MER:

Comments

https://lykkelandet.com/assets/images/user-avatar-s.jpg

0 comment

Write the first comment for this!

Facebook Conversations