Kaller Kjerkols sykehustale et slag i ansiktet til pasienter i helsekø

Kaller Kjerkols sykehustale et slag i ansiktet til pasienter i helsekø

Ingvild Kjerkols sykehustale får hard medfart.

IKKE IMPONERT: Bård Hoksrud (Frp) mener talen til Kjerkol var et slag i ansiktet til pasienter i helsekø.

Publisert 17.01.2023, kl. 12.37

– Når Kjerkol ber sykehusene se på hva de kan gjøre mindre av, så er det et slag i ansiktet til samtlige av de nesten 250 000 nordmennene i helsekø.

Det sier helsepolitisk talsperson i Frp, Bård Hoksrud i en kommentar til NRK.

I dag holdt helseminister- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sin sykehustale, der hun blant annet ba sykehusene kutte ned på vikarer.

– I går kunne staten legge frem tall som viste overskudd på 1547 mrd kroner fra olje- og gassnæringen i fjor. Samtidig skal sykehusene underfinansieres og Kjerkol åpner for kutt i behandlinger, til tross for stadig voksende helsekøer. Det er både hinsides og uforståelig.

Les også: Helseministeren ber sykehusene kutte ned på vikarer

Kjerkol la frem flere krav til sykehusene for året:

– Regjeringen har tatt seg råd til mange store prosjekter og viser tydelig hva de nedprioriterer. Det derfor er bekymringsverdig dersom helseministeren, som har ansvar for noe som er så viktig for hver og en av oss, blir budsjettaper.

Det sier partileder i Kristelig Folkeparti, Olaug Bollestad.

– En strammere økonomi har vært gjennomgangstonen fra regjeringen, men jeg er sterkt bekymret for hvilke konsekvenser det får for innbyggerne i Norge. Jeg forventer at helseministeren har pasientenes trygghet og pasientsikkerhet som hovedfokus.

Olaug Bollestad er bekymret etter å ha hørt Ingvild Kjerkols tale.

– Det er ingen tvil om at sykehusøkonomien er svak, og jeg stusser over at helseministeren sier det skyldes uventet prisstigning. Høyre er bekymret for hvordan det vil påvirke helsepersonells arbeidshverdag og pasienters ventetid, sier Tone Wilhelmsen Trøen.

Rødt er bekymret for de ansatte i helsesektoren.

– De røde lampene blinker hos de ansatte nå. Det hjelper lite å si til utslitte helsearbeidere som har vært i unntakstilstand i tre år, at det kommer mer utredning. Nå må gjøre noe som merkes for å holde på folka våre; vi må kutte i unødvendig rapportering og styrke grunnbemanninga. Belastninga må ned, sier Seher Aydar.

– Vi kan ikke ha verdens beste helsevesen, hvis det er umulig å stå i jobb der. Jeg tror på at helseministeren vil styrke bemanningen i norske helseforetak. Men det er galskap av Kjerkol å ha så stor tiltro til helseforetakene når Riksrevisjonen allerede i 2019 fastslo at «Helseforetakene ikke legger godt nok til rette for å skape en heltidskultur og beholde helsepersonell»m sier Marian Hussein (SV).

Tone Trøen (H).

Selv om det må kuttes i budsjettene, vil Kjerkol at sykehusene prioriterer psykisk helse og skjermer tilbudet innen psykisk helsevern.

– Det er behov for en særlig innsats for å styrke tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, som også har ruslidelser, sier Kjerkol.

Regjeringen styrker derfor døgnbehandling innen psykisk helsevern med 150 millioner kroner.

Det er særlig sårbare barn og unge som skal prioriteres i helsevesenet, sier Kjerkol. Et lavterskeltilbud innen rus og psykisk helsevern i kommunene blir også økt med 150 millioner kroner.

Helseminister Kjerkol vil også at fagfolk på sykehusene skal bruke mer av tiden sin på pasienter, og mindre tid på rapportering.

Helseforetakene må blant annet gå gjennom rapporteringskravene i psykisk helsevern og i tverrfaglig rusbehandling.

– Hensikten er at rapporteringa skal bli mer effektiv og til nytte og at vi skal slutte med unødvendig rapportering, sier Kjerkol.

Les også: Forskere skylder på Ap-reform for problemer i helsevesenet

Samme dag som Kjerkol ba sykehusene kutte i innleie og vikarbruk, varsla Oslo universitetssykehus internt om kutt i over 440 årsverk.

For eksempel skal klinikk for psykisk helse og avhengighet ned 80 årsverk. Og kvinneklinikken ned 30. For flere avdelinger kommer disse på toppen av andre kutt.

I akuttavdelinga må de nå ned 40 årsverk – på toppen av de 40 som alt var planlagt kutta. Tillitsvalgte NRK snakker med, sier kuttene i deres avdelinger vil skje ved at det kuttes i bruk av vikarer og overtid, og ved at folk må ned i stilling eller arbeidstid.

– I praksis blir det blir det færre leger på jobb, sier klinikktillitsvalgt Erik Høiskar ved akuttklinikken ved sykehuset. Han er bekymra for at det vil gå utover pasientene. Blant annet ved at behandling skyves på.

LES MER: