Frykter sykehus-datafeil går utover pasienter: – Kan være katastrofalt

Frykter sykehus-datafeil går utover pasienter: – Kan være katastrofalt

Det nye journal­systemet er nede ukentlig. En trussel mot pasient­sikkerheten, innrømmer sykehuseier.

Det nye digitale journalsystemet skulle revolusjonere helsevesenet. Men dataproblemer skaper bekymring på sykehusene.

– Er systemet nede i 20-30 minutter, kan det være katastrofalt for en pasient med hjerneslag.

Det sier en anonym overlege ved et sykehus på Østlandet til NRK.

Han er en av flere leger som nå slår alarm på grunn av omfattende dataproblemer.

I januar var journalsystemet ved flere sykehus på Sør- og Østlandet nede i flere timer.

Bare dager senere gikk systemet ned igjen, viser tall NRK har fått.

Det kan gå utover pasientene, frykter ansatte. Som overlegen NRK har snakka med:

– Det er sterke ord, men jeg mener at det journalsystemet vi har er en av de største farene for pasientsikkerheten i Norge.

Det nye journalsystemet, DIPS Arena, brukes allerede av sykehusene i nord og vest.

Og nå er Norges største helseforetak Helse Sør-Øst i gang med å rulle det ut på sine sykehus. Det har ikke gått smertefritt.

Tall NRK har fått fra Sykehuspartner, som drifter IT-løsningene for alle sykehusene på Sør- og Østlandet, viser at systemet har vært nede fire ganger bare i år.

Og på de to årene journalsystemet har vært i bruk i regionen er det registert nesten 60 «hendelser». De aller fleste i 2024.

I løpet av én måned i fjor var journalsystemet helt eller delvis nede sju ganger. Det har vært så ustabilt at det har vakt bekymring på sykehusene.

Les også Minst 320.000 pasienter møtte ikke opp til sykehustimen i fjor

I slutten av januar måtte IT-selskapets direktør redegjøre for feilene i et styremøte.

Og helseforetaket Vestre Viken beskrev problemene som «en trussel mot pasientsikkerheten» i en intern oppdatering for ansatte i desember.

Nå sier de dette:

– Manglende tilgang til journalopplysninger vil i noen tilfeller kunne påvirke pasientsikkerheten, sier fagdirektør Anders Debes i helseforetaket.

Debes sier nedetid og tekniske problemer er krevende for ansatte i en krevende hverdag. Og at de følger situasjonen tett.

Vestre Viken tok i bruk journalsystemet for ca. ett år siden. Siden da har det vært problemer nesten ukentlig. I noen tilfeller daglig.

– Jeg kan jo ikke si at det er helt trygt, når journalsystemet vi baserer oss på ikke fungerer, sier Toril Morken.

Toril Morken i Vestre Viken sier de tekniske problemene gir mye ekstraarbeid - og bekymringer.

Hun er øverste tillitsvalgt for overlegene på Vestre Vikens sykehus. Der skaper de jevnlige dataproblemene krøll i hverdagen.

– Notater og bestillinger av prøver og undersøkelser kan bli borte, og pasienter risikerer å bli glemt, sier Morken.

Det har skjedd at folk møter opp til behandling og legene ikke vet hvorfor de er henvist, ifølge Morken.

Er journalen utilgjengelig, må de basere seg på det pasientene sier selv.

– Det kan være helt andre opplysninger enn de legen ville gitt, sier hun.

Viktig informasjon kan glippe når behandlerne må basere seg på opplysninger fra pasienten selv, eller pårørende.

– Er det trygt nok?

– Nei, det er ikke trygt nok.

Sykehuspartner har sendt NRK en oversikt over «hendelser» som gjelder DIPS Arena fra mai 2023 og fram til midten av januar i år.

De har også oppgitt hvilke foretak som er ramma og hvor lang tid de brukte på å fikse feilen.

De skriver ikke konkret hva hendelser betyr, men har delt inn tallene i tre kategorier, se neste side:

1. Utilgjengelig - det betyr at hele systemet er nede.

2. Ustabilt - problemer for noen brukere. For eksempel at eller at systemet fungerer for dem som alt er pålogga. Mens nye pålogginger ikke går.

3. Enkeltfunksjonalitet - feil som rammer enkeltfunksjoner. For eksempel blodprøvesvar, søk på pasienter. Mens resten fungerer som normalt.

Totalt har de registrert 58 hendelser siden mai 2023. Det var da hele OUS tok i bruk systemet. I fjor tok mange sykehus systemet i bruk, og det er da det er registrert flest hendelser: 41 totalt. På det meste 7 hendelser i løpet av én måned.

I litt under halvparten av dem var hele systemet nede (utilgjengelig). Ved flere tilfeller to ganger på få dager.

Sykehuspartner måler ikke konkret "nedetid". Men de måler tida fra de får vite om feilen, til den lukkes i deres system. Det kan skje når den er fiksa, eller det kan skje dager senere fordi de følger opp og tester. Dette kaller de "løsningstid".

Den totale løsningstida er på 9578 minutter. Det tilsvarer nesten 160 timer, eller litt over 21 gjennomsnittlige arbeidsdager.

De bruker mest tid på hendelsene der systemet er helt nede. Over halvparten av løsningstida har gått med til det.

Hittil i år har de allerede brukt ca. to arbeidsdager på å få systemene opp igjen. Deres egne tall viser at DIPS-systemet var utilgjengelig både 9. januar, 10. januar og 17. januar. I tillegg var det ustabilt 16. januar.

DIPS-systemet skal rulles ut i hele Helse Sør-Øst i løpet av 2025. Helse Vest og Helse Nord har innført det allerede.

Forrige kort Neste kort

For hva om noen kommer bevisstløse inn på akuttmottaket? Og sykehuset ikke får tak i pårørende?

Hvis journalsystemet er nede da, kan de ikke vite hvilke sykdommer eller allergier pasienten har.

Kanskje kan de ikke gi blodfortynnende medisin som livreddende behandling til noen med hjerneslag. For hva om de reagerer på legemiddelet? Hva om de blir dårligere?

Eller hva om en kirurg ikke har livsviktig info om sykdommer og medisiner før en akutt operasjon?

– Dette er bare to av tusen mulige scenario som kan få katastrofale konsekvenser for enkeltmennesker, mener den anonyme overlegen NRK har snakka med.

Konsekvensene kan bli store for en bevisstløs pasient som kommer inn til akuttmottaket om legene ikke har tilgang til journaler, mener anonym overlege.

Journal-problemene har eskalert etter at Akershus universitetssykehus (Ahus) tok i bruk systemet. Det skjedde 30. november.

• Får ikke tilgang

  Også på Akershus universitetssykehus (Ahus) har det vært problemer siden de tok systemet i bruk. De kommer ikke inn i viktige systemer, ifølge tillitsvalgt Skjalg Petersen.

  – Det gjelder tilgang til journaler og systemer som handler om å hente ut blodprøvesvar, bestille blodprøver, alt som har med den daglige driften på de ulike kliniske områdene å gjøre.

  En tillitsvalgt ved et annet sykehus sier det er nedetid veldig ofte.

  – Både planlagt nedetid, og uplanlagt nedetid for noen timer i løpet av en vakt, skriver hun.

  – Systemet har blitt mye tregere og man blir ofte kastet ut, dette skjer flere ganger per uke.

  Det hender at navn på teammedlemmer eller behandlere forsvinner midlertidig, ifølge henne.

  – Det er stadig vekk nedetid, dette skjer også uten at det er meldt ifra. Av og til er det bare lesemodus, uten info om dette i forkant, sier en annen tillitsvalgt.

  Hun skriver at det har hendt at dokumenter blir borte. Meldinger sendt internt på sykehuset er ikke synlige sammen med journaler, og må åpnes manuelt, noe som kan gjøre at de overses, ifølge henne.

  – Det er som med alle komplekse IT-systemer, at det skjer uforutsette problemer når det tas i bruk i stor skala, sier Sykehuspartners topp-direktør Hanne Tangen Nilsen.

  Hun sier de har jobba kontinuerlig med å rette feilene. Og nå blant annet har fått i gang en backup-løsning for journalene. Sånn at de kan leses selv om systemet går ned.

  – Når vi opplever den type problemstillinger som vi har fått nå, så tar vi det veldig alvorlig, sier hun.

  Ahus er det siste sykehuset som har tatt i bruk journalsystemet. Etter planen blir Innlandet det neste, til våren.

  Helse Sør-Øst sier de forstår at ansatte er frusterte på grunn av alle problemene. De mener likevel det er trygt å bruke, og at det ikke er fare for pasientene.

  Etter planen skal alle sykehus i Helse Sør-Øst ta i bruk det nye systemet i løpet av året. Fagdirektør Ulrich Spreng mener ikke feilene gjør at de bør revurdere det:

  – Vi følger vår IKT-leverandør tett og vet at de jobber godt med å utbedre feilene slik at systemet blir stabilt, sier han.

  Norge har en helseforetaksmodell. Det betyr at sykehusene eies av foretak, selskaper, eid av staten.

  De drives i stor grad som private selskap, men kan ikke gå konkurs fordi de er statseid.

  Modellen styres av lov for helseforetak.

  Norge er delt opp i fire helseregioner: Nord, Vest, Midt-Norge og Sør-Øst.

  Hver region har sitt eget regionale helseforetak.

  Hver av de regionale helseforetakene eier flere helseforetak.

  Hvert helseforetak driver flere sykehus eller behandlingssteder.

  Forvirrende? Her er eksempler:

  Helseforetakene har ofte sykehus i navnet, men mange av dem driver mange sykehus:

  Staten

  ↓

  Regionale helseforetak (som Helse Nord, Helse Vest)

  ↓

  Helseforetak (Oslo universitetssykehus, Nordlandssykehuset)

  ↓

  Enkeltsykehus (som Drammen sykehus, Ullevål)

  I loven for helseforetak stilles det krav om at helseforetakene skal ha egenkapital som står «i forsvarlig forhold til foretakets virksomhet.»

  Enkelt forklart betyr det at helseforetakene er forplikta til å ha penger på konto. Har de for lite penger, må de finne tiltak som gjør at de får mer penger - spare mer. De må også ha penger til egenkapital hvis de trenger lån til store investeringer.

• LES MER: