Et spørsmål til KI kan kreve fem ganger så mye strøm som å google

Et spørsmål til KI kan kreve fem ganger så mye strøm som å google

Å chatte ved hjelp av GPT krever så mye energi at det ikke er spesielt miljøvennlig å bruke. Ekspert frykter energibruken kan føre til store klimagassutslipp og høyt strømforbruk.

Thor-Albert Frøsland - Journalist

Publisert 19.04.2024, kl. 05.49

– Digitalisering fører med seg et klimaavtrykk som kanskje ikke så mange tenker over. Teknologi og datalagring står for rundt 1–2 prosent av alle klimautslippene i verden.

Det er en ganske stor andel, sier Elisabeth Nissen Eide, tidligere bærekraftssjef i et IT-selskap. Nå skriver hun bok om problematikken.

Vi er på nettet mer enn før. De siste 14 årene så har antall internettbrukere doblet seg. Mens internettrafikken er 20 ganger så høy som den var i 2010, ifølge tall fra IEA, det internasjonale energibyrået. Det er fordi vi digitaliserer verden mer og mer.

-Bruken av kunstig intelligens, KI øker, sier Elisabeth Nissen Eide. Hun har jobbet mye med bærekraft og teknologi og kommer snart med bok om emnet.

Eide sier at innen 2030 så kommer vi til å øke denne digitaliseringen ganske mye.

– Den svenske næringslivslederen Niklas Sundberg skriver i sin bok at i 2030 kommer vi til å bruke rundt 20 prosent av energien i verden til datalagring.

– Da er vi nødt til å ta noen grep for at det ikke skal gå over styr, advarer hun.

Eide sier at vi ikke kommer til å slutte med digitaliseringen. Siden november 2022 med lanseringen av ChatGPT er kunstig intelligens (KI) blitt allemannseie, men KI krever store miljøavtrykk.

Slik mener en GPT-chat at jeg ser ut på jobb som journalist. Bildet er generert og laget av KI i en database som bruker mye energi.

Ett søk i en GPT-chat er rundt fire til fem ganger så energikrevende som å gjøre et Google-søk, ifølge Carbon Credits.

– Det ligger ganske mye data og regnekraft rundt en trening av den type generative språkmodeller, forklarer Elisabeth Nissen Eide.

Store datamaskiner bruker mye strøm og avgir varme. Mer strøm må til for å kjøle dem ned.

Rundt om i verden står enorme dataparker der vi lagrer bildene og filene våre. Bruker du skylagring finnes dataene dine i store serverparker som krever store mengder strøm, og energikildene varierer fra vannkraft til kull og kjernekraft.

André Brodtkorb ved Oslo Met retter en advarende hånd mot ukritisk bruk av chatteprogrammer

Professor i beregningsvitenskap ved Oslo Met, André Brodtkorb jobber med bærekraft og beregning av energibruken ved digitalisering.

– Sender du et spørsmål på en GPT-chat går det til en server. Den serveren står kanskje i en serverpark et annet sted i verden.

Og der kan du se for deg et enormt lokale med massevis av kjøleapparater for å kjøle ned veldig mange datamaskiner. Og hele prosessen med å kjøle ned de datamaskinene som varmer opp luften, det er en enorm strømforbruker.

I tillegg så kommer strømmen som du bruker til selve datamaskinene for å kjøre beregningene, slår han fast.

– GPT-chat er en ganske kompleks datamodell. Den bruker mye prosessorkraft, mye minne og mye disk for å gjøre sine beregninger, forklarer han.

Hvilke klimaavtrykk bidrar da GPT-chatting til?

– Vi bruker omkring en halv gigawattime per dag som menneskehet på GPT-chatting, og det er jo helt enormt, utbryter han.

– Det er et tall som folk flest ikke vet hva er, men du kan lade over 6300 Teslaer hver eneste dag i stedet for, forklarer han.

Mye skog ble hugget for at Googles nye datasenter skal bygges på Gromstul utenfor Skien i Telemark. Senteret for datalagring skal stå klart i 2026.

I gamle dager kommuniserte vi annerledes. Vi sendte brev og brevet ble enten kjørt med bil eller transportert med fly eller båt. Slik er det ikke i dag. Vi sender e-post.

Brodtkorb sier at digitalisering kan være en kilde til utslipp, men kan samtidig være en kilde til besparelser.

– La oss ta eksempelet ditt med flypost, Det bidrar jo direkte utslipp av CO₂ i atmosfæren.

Da kan du kanskje sende en e-post i stedet og da har du nesten ikke noe klimautslipp i forhold, sier han.

ChatGPT (Chat Generative Pre-trained Transformer) ble lansert som en prototype 30. november 2022 av OpenAI. Den ble raskt populær for sine detaljerte og velformulerte svar på tvers av mange forskjellige kunnskapsdomener.

ChatGPT er en språkmodell som bruker kunstig intelligens (KI) for å forstå, lage og forbedre menneskelig tekst.

I januar 2023 ble ChatGPT den raskest voksende forbrukerprogramvaren i historien og fikk over 100 millioner brukere.

OpenAIs utgivelse av ChatGPT fikk konkurrentene til å uvikle liknenede produkter som Gemini, Ernie, Bot, LLaMA, Claude og Grok. Microsoft lanserte sin CoPilot, basert på OpenAIs GPT

Kilde: Wikipedia

På den ene siden bruker en GPT-chat mer energi og er mindre miljøvennlig, men på den andre siden kan GPT-chatting lære oss å bli mer miljøvennlige.

– Hvis vi ikke tenker på livsløpsforbruket, bare tenker på hva vi bruker i dag, så lønner det seg ikke å bruke GPT-chatting i det hele tatt. Den bruker jo mye mer strøm enn f.eks. Google, sier Brodkorb.

På den annen side, hvis du da må bruke Google veldig mye mer enn det en GPT-chat kunne svart enkelt på, så har plutselig vinningen gått opp i spinningen, advarer han.

Brodtkorb mener KI må bli mer energieffektiv fordi gevinsten er stor.

– Det er masse forskning på dette, f.eks. via såkalt spiking neural network, og enda mer spennende, via bruk av kvantedatamaskiner. Her er potensialet virkelig stort om man får det til, avrunder han.

Hei og takk for at du leste hele veien ned. Jeg skriver om teknologi og hva det har å si for oss i hverdagen vår. Har du tips eller mener det er ting jeg bør ta opp; ta gjerne kontakt.

LES MER: