Dette svarte folk om matkøer: – Kjenner det raser inni meg!

Dette svarte folk om matkøer: – Kjenner det raser inni meg!

De lange matkøene i Norge setter sinnene i kok hos befolkningen. En av dem er Tonje Maria Songedal som selv har måttet ty til ekstreme tiltak for å spare penger.

Behovet for mathjelp i Norge i nyere tid har aldri vært større.

Publisert 05.10.2023, kl. 10.35

Oppdatert 05.10.2023, kl. 12.00

– Hvorfor i alle dager skal folk med to og tresifrede millionformuer få like mye strømstøtte som dem som er uføre? Strømstøtten er en latterlig dyr ordning, et plaster på såret når villet politikk og målet om kontinuerlig økonomisk vekst slår til, sier Tonje Maria Songedal.

Hun er én av hundrevis som har engasjert seg i saken om voksende matkøer.

– Hva koster det å støtte overforbruket? Omfordeling nå! sier Tonje Maria Songedal.

Fresende e-poster og SMS-er. Over 150 tilbakemeldinger i kommentarfeltet. Saken om folk i full jobb som må stille seg i matkø har satt sinnene i kok hos NRKs lesere.

Så langt i år har over 1.000 tonn mat blitt delt ut.

Mandag meldte Fattighuset i Oslo at de ikke har nok mat og må kutte i matutleveringene.

I forrige uke troppet 400 mennesker opp under én matutdeling hos Filadelfiakirken i Drammen.

Siv Joensen hos Frelsesarmeen.

Samtidig hos Frelsesarmeen, bare et par kvartaler unna, tok 140 mennesker imot bæreposer med mat i løpet av to timer.

– Det kommer mennesker hit og gråter, uttalte menighetsleder hos Frelsesarmeen, Siv Joensen.

Én av dem er tobarnsmoren «Wipa».

– Husleie, strøm, matpriser, alt er blitt dyrere, sa hun.

Les også: Folk i full jobb henter mat hos Frelsesarmeen: – De kommer hit og gråter

Hva mener du bør gjøres for at matkøene i Norge skal kuttes? spurte NRK.

Tonje Maria Songedal engasjerte seg straks og skrev:

– Det har hendt at vi nesten har begynt å krangle fordi en av oss har glemt å skru av stekeovnen etter bruk, sier hun om seg selv og samboeren.

For mens de sparer der de kan ved å vente med klesvask, skru ned varmekabler og jage etter tilbudsvarer, bemerker hun følgende:

– De pengesterke har råd til å la varmekablene i oppkjørselen stå på mens kostbare solcellepaneler installeres.

Les også: 451 barn får mathjelp i Alta: – Vi mangler stadig mat

Songedal sier lavt strømforbruk bør lønne seg og belønnes.

– I fjor da strømprisene var på det høyeste forsøkte vi å dusje én gang i uka. Vi følte oss som troll! ler hun og legger til:

– Heldigvis er vi utstyrt med humor, men dette er forskjells-Norge i grell praksis.

Hos Frelsesarmeen i Drammen er det matutlevering annenhver uke. Det er hektiske dager med pakking av poser i forkant.

Songedal mener yrkesstolthet var mer fremtredende før.

– Nå er gleden kommet i skyggen av å raske til seg mest mulig penger. Det å kunne vise til velfylte konti har blitt det tilsynelatende målet. Satt på spissen, selvfølgelig.

Hun sier profitt-tankegangen i stor grad har ødelagt offentlig sektor, og hun anser matvarekjedene som en av de største inflasjonsdriverne i samfunnet.

– Og slik skal det også tenkes i sykehus, skoler og kommunehelsetjenesten, legger hun oppgitt til.

Les også: Hjelper barnefamilier med gratis lån av hytter: – Enorm pågang

På spørsmål om hun har benyttet seg av matutlevering, svarer Spongedal:

– Nei, heldigvis ikke. Men jeg kan fort havne der. Det skal ikke mer til enn et samlivsbrudd eller et dødsfall. Vi blir hverken yngre eller friskere med årene.

Under i bildeserien ser du noen av kommentarene fra leserne.

Økonomi må inn i skolen

Marianne Møller var en annen som engasjerte seg da NRK oppfordret leserne om å komme med forslag.

– Det er viktig å tenke forebygging. Så tidlig som mulig. Jeg deler selv ut mat til vanskeligstilte og opplever at mange går under økonomisk forvaltning, forteller Møller.

Marianne Møller vil at mennesker skal lære om økonomi i tidlig alder og legger til: – Det koster så lite å bry seg.

Hun understreker at hun ikke dømmer noen. Den manglende forståelsen for økonomi kan skyldes mange ting, fremholder hun.

– Desto viktigere da å lære dette. Så må de som ikke har evnen til å skjøtte egen økonomi få tidlig hjelp og veiledning, mener Møller.

Elisabeth Thoresen kom også med flere råd.

Hun er leder for AAP-aksjonen som ble stiftet i 2019. En ideell organisasjon som «har som kortsiktig mål å sikre de som blir syke og uføre en avbruddsfri inntektssikring fra folketrygden inntil de er endelig avklart mot arbeid eller uføretrygd».

Elisabeth Thoresen mener vi har en regjering som bedriver omsorgssvikt overfor befolkningen.

Som trygdebefolkningens innbitte forkjemper er det ikke unaturlig at hun engasjerer seg i tematikken.

– Ting har blitt verre! Det er ikke nok mat til folk, og vi er på vei i en forskjellskrise som vi aldri har sett maken til. Vi har en regjering som bedriver omsorgssvikt overfor egen befolkning, tordner Thoresen.

Les også: – Hadde regjeringen gjort nok, ville ikke matkøene vært rekordstore

– Har du tro på at det blir bedre?

– Ikke i dag, når regjeringen svikter. De bruker faren for inflasjon som en begrunnelse til å la folk fortsette å leve i fattigdom. Bankene setter opp renten gang på gang og går med overskudd så det suser. Det er en omvendt Robin Hood-politikk, hvor det tas fra de fattige og gis til de rike. Jeg kjenner det raser inni meg!

Thoresen nevner lange matkøer utenfor Fattighuset og hos Frelsesarmeen allerede våren 2020.

Flere og flere stiller seg i matkøer i Norge.

– Men det er nå vi begynner å se resultatet av rentehevingene.

– Du mener vi må ha en ny politisk kurs?

– Ja. Vi må droppe den praktiserende arbeidslinjen og få inn en velferdslinje.

Thoresen hevder dagens velferdspolitikk er bygget rundt den praktiserende arbeidslinjen som Høyreregjeringen sitter med etter åtte år med Erna Solberg.

– Deres politikk er bygget opp om en ideologi som er slik: Det skal lønne seg å arbeide. Derfor må vi også straffe dem som ikke er i arbeid med plikt og økonomiske sanksjoner når det er nødvendig. Det er skummelt og det er kjempestygt!

LES MER: