Ansatte på norske sykehjem varsler om uverdige forhold

Ansatte på norske sykehjem varsler om uverdige forhold

Underernæring, tvang og manglende kontroll av legemidler. Dette er noen av problemene på norske sykehjem.

Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø har varslet om kritikkverdige forhold på sykehjemmet de jobber på.

Publisert 25.01.2023, kl. 21.48

Det er sent på kvelden 14. februar. Sykepleier Svanhild Furre Johannessen har akkurat gått av vakt. Hun sitter i bilen sin og plukker opp telefonen.

– Det har vært helt forferdelig. Og jeg har ikke lyst på jobb i morgen, sier Svanhild mens hun stirrer inn i mobilkameraet.

Den siste tiden har sykepleieren dokumentert deler av jobbhverdagen sin for NRK Brennpunkt. Hun jobber på Nærøy bo- og behandlingssenter, et sykehjem i Nord-Trøndelag.

– Jeg ble ringt klokken ett i dag om at jeg skulle være alene som sykepleier. Vi har en pasient som var akutt syk og lå for døden. Vi hadde flere med intravenøs behandling. Så dør en pasient, forteller hun gråtende inn i mobilkameraet.

Svanhild Furre Johannessen gråter på vei hjem fra jobb.

Denne kvelden har Svanhild fått over 60 telefoner på jobb. Hun har måttet stille opp for pårørende som mistet sin nære brått. Det har gått på bekostning av andre pasienter.

– Flere pasienter har ikke fått medisinen sin til rett tid. Antibiotika er forskjøvet. Andre pasienter har ikke fått behovsmedisinen som de sårt trenger. Nei, det har ikke vært noe greit.

Det er ikke første gangen Svanhild drar gråtkvalt hjem etter en lang dag på jobb. Og det er ikke første gang hun forteller om det.

De siste månedene har hun prøvd å fortelle sykehjemsledelsen om for lav bemanning og kompetanse.

Det fører til hastverk og prioriteringer som får skadefølger. Ikke bare for henne, men også for pasientene.

– Det vi ser, er at vi kun rekker over de helt grunnleggende behovene. Og på de travleste dagene, dessverre, så rekker vi jo ikke det en gang, forteller hun.

På de travleste dagene har de ikke tid til å gi pasientene riktig stell, mat og drikke. De får ikke hjulpet pleietrengende eldre på do til rett tid. De får ikke gitt dem medisiner i tide.

– Vi sliter med å få disse endene til å gå opp for alle pasientene våre. Og det skremmer meg.

Noen dager rekker ikke sykepleierne å ivareta beboernes grunnleggende behov, forteller Svanhild.

Det skremmer også kollegaen hennes. Linda Hellesø, som jobber på samme sykehjem, har vært mer enn en samtalepartner. De har begge dokumentert hverdagen sin, og begge har klaget internt.

– Slik som situasjonen er nå, så begår vi sykepleierne stadig vekk lovbrudd, sier Linda.

Man skal være to personer som sjekker medisiner som skal gis ut. Dette for å sikre at pasienter ikke får feil medisiner eller dose. Men flere ganger gjør de dette alene fordi kollegaer er opptatt.

Som følge av klagene, setter sykehjemmet ned arbeidsgrupper for å undersøke hva som kan forbedres. Men Svanhild og Linda opplever at situasjonen er så akutt at noe mer må gjøres.

Sammen med syv andre ansatte ved Nærøy bo- og behandlingssenter, bestemmer de seg for å varsle.

– Man blir jo uvel av det, man får høre at man har en lojalitetsplikt. Men vi skal være mer lojale mot pasientene våre enn mot arbeidsgiver, forteller Linda.

De sender et brev til Arbeidstilsynet og til Statsforvalteren. Varselet blir plukket opp av Namdalsavisa, og nyheten om at sykepleierne ikke har tillit til sykehjemsledelsen sprer seg i lokalsamfunnet.

Linda har sammen med Svanhild og flere kollegaer varslet om forholdene på sykehjemmet.

900 kilometer sørover i landet sitter en annen pleier i en liknende situasjon. Elisabeth Andersson har de siste ti årene jobbet som hjelpepleier på Furuheim sykehjem i Larvik.

Hun har følt på avmakt i en stund. Og hun har behov for å si ifra om det hun mener er omsorgssvikt på arbeidsplassen.

Elisabeth sier hun har sagt ifra internt, og i mai 2022 tar hun bladet fra munnen. Hun går anonymt ut i Østlands-Posten.

Noen måneder senere møter hun NRK åpent.

– Nå synes jeg det er viktig at det kommer frem hvordan det faktisk er på sykehjemmet, sier Elisabeth.

Elisabeth Andersson sier noen dager på Furuheim er som et «rotterace».

Sykehjemmet hun jobber på er et sertifisert Livsgledehjem. Det betyr at sykehjemmet skal strekke seg langt for å ivareta de eldres sosiale, kulturelle og åndelige behov.

Men ifølge Elisabeth er ikke hverdagen slik den ser ut på papiret.

– Det er ikke bare fryd og gammen, at vi har så mye tid, er på tur, baker kaker og leser i fotoalbum. Det er ikke så fint. I perioder har vi tid til det, men i det store og det hele, så er det et rotterace inne på sykehjemmet.

Elisabeth forteller at hun har funnet en pasient sovende i en heis over toalettet, da hun gikk nattevakt. Hun vet ikke hvor lenge pasienten hadde hengt der.

Hun forteller at ufaglærte gir medisiner til pasienter etter få timer med kurs.

Furuheim sykehjem i Larvik er ett av sykehjemmene Brennpunkt undersøker.

Det som berører henne mest, er når eldre mennesker dør alene. Hun har opplevd at pasienter har dødd alene på hennes vakt, fordi ansatte må være flere steder samtidig.

– Det kjenner jeg gjør noe med meg. Jeg blir lei meg og jeg blir veldig sint. At det skal være sånn i Norge, ett av verdens rikeste land, så skal ikke de gamle få lov til å ha noen hos seg når de skal dø.

Kommunalsjef for helse og mestring i Larvik kommune, Guro Winsvold, sier det er krevende å høre det Elisabeth forteller.

– Jeg vet jo at vi har veldig mange ansatte på Furuheim som ikke har den opplevelsen, og at man kan vurdere situasjoner forskjellig. Så jeg har ikke noen kommentar egentlig, utover at det hun har sagt får stå for hennes regning, sier Winsvold til NRK.

Hun understreker at de gir medisinkurs til alle ved sykehjemmet, og at hun er stolt av det de ansatte på Furuheim får til når det gjelder livsglede. Tilbakemeldingen fra flere pårørende er at de er fornøyde, forteller Winsvold.

– Hvis det er sånn at noen har dødd alene, så er det veldig beklagelig. Vi tilstreber at det ikke skal skje.

Guro Winsvold er kommunalsjef for helse og mestring i Larvik kommune.

Selv om Elisabeth står frem alene i mediene om dette, er hun ikke den eneste som har forsøkt å si ifra.

NRK har fått innsyn i flere avviksmeldinger ved Furuheim sykehjem. De viser at ansatte her flere ganger har meldt ifra om en hektisk arbeidshverdag – og konsekvensene det har.

Dette er noen utdrag fra avviksmeldinger som ble sendt inn i 2021 og 2022.

Guro Winsvold sier til NRK at disse avvikene er håndtert i tråd med sykehjemmets prosedyrer.

– Det er viktig å understreke at flere av avvikene er meldt inn under pandemien, i perioder med stort sykefravær og restriksjoner og strenge pålegg på institusjonene, sier Winsvold.

I forbindelse med dokumentaren «Brennpunkt: Omsorg bak lukkede dører», har NRK snakket med pårørende og ansatte ved flere sykehjem.

I tillegg har vi sett på nasjonale statistikker. Tallene forteller en egen historie om hvordan det står til i sykehjems-Norge.

Ifølge tall fra Helsedirektoratet, er 45 prosent av beboerne på sykehjem underernært eller i ferd med å bli det. Tallet har økt de siste fem årene.

Nesten like mange pasienter, drøyt 42 prosent, har ikke hatt en legemiddelgjennomgang det siste året. Dette til tross for at det skal skje minst en gang i året.

Den rapporterte bruken av tvang på sykehjem har økt med 46 prosent de siste årene.

Når Statsforvalterne har undersøkt tvangsbruk i landets kommuner, har de funnet lovbrudd i over halvparten av tilsynene.

Hvem skal si ifra om dette?

Når ansatte på sykehjem opplever svikt på jobb, har de mulighet til å melde fra – både internt, og til eksterne etater.

Totalt har statsforvaltere i Norge mottatt 86 varsler de siste fem årene fra helsepersonell om forhold på norske sykehjem. Noen ganger fører det til tilsyn.

At sykepleiere varsler kan altså ha en effekt. Det kan bidra til at lovbrudd blir dokumentert og slått ned på. Av helseinstitusjonene statsforvalterne undersøkte i 2021, som hovedsakelig var sykehjem, fant de lovbrudd hos over halvparten.

Nærøy bo- og behandlingssenter er sykepleiernes arbeidsplass.

Og et av stedene de fant lovbrudd i fjor, var på arbeidsplassen til Linda og Svanhild i Nærøysund.

– Hvis det å varsle innad ikke fører til forbedring, så har helsepersonell faktisk en plikt etter helsepersonelloven til å varsle Statsforvalter om forhold som går ut over pasientsikkerheten, sier fylkeslege i Trøndelag, Jan Vaage.

Jan Vaage er fylkeslege i Trøndelag.

Etter tilsynet på Nærøy bo- og behandlingssenter skrev Statsforvalteren i sin rapport at sykehjemmet ikke drev forsvarlig. Kommunen fikk kritikk for at de manglet både ruiner og systemer for å fange opp feil.

Det betyr at kommunen brøt loven.

I flere avvik er det vist til at manglende bemanning og/eller kompetanse har ført til at pasienter må vente lenge på bistand. Konsekvenser har vært at pasienter ikke er hjulpet på toalettet, at pasienter har ligget flere timer med avføring før stell, at pasienter har ventet på smertestillende, at planlagt dusjing ikke er gjennomført...

Kommunalsjef i Nærøysund, Marit Pedersen, har lest rapporten.

– Det syns jeg ikke er greit i det hele tatt. Dette skal ikke forekomme. Folk skal få hjelp og stell i rett tid, sier Pedersen til NRK.

Hun forteller at kommunen var i en spesiell situasjon med ny kommunestruktur, nye ansatte, nye ledere og pandemi. Og at kommunen har hatt flere ubesatte stillinger i lengre tid.

– Det var jo det med å få nok personell som var det mest kritiske. Men nå har det stabilisert seg, sier Pedersen og fortsetter:

– Det kan forklare noe, men det unnskylder oss jo ikke. Så jeg bare erkjenner at det var ikke godt nok.

Pedersen sier at kommunen lenge har jobbet med bemanningsforholdene, og at de nå har ansatt flere ledere og økt bemanningen betydelig.

Marit Pedersen er kommunalsjef i Nærøysund kommune.

Også Svanhild og Linda har lest Statsforvalterens konklusjon.

– Vi føler nå at vi har gjort jobben vår, vi har gjort plikten vår, sier Svanhild.

I Nærøysund var sykepleierne så fortvilet i fjor vinter, at de vurderte å slutte. Det er de ikke alene om.

I 2021 gjorde Sykepleien en undersøkelse. Godt over 1000 sykepleiere svarte på spørsmålet om de det siste året har vurdert å slutte som sykepleier eller bytte arbeidsplass.

72 prosent svarte ja. Den viktigste grunnen var at bemanningen ikke er i samsvar med behovet.

Og behovene kan tære på. Hjemmetjenesten er sykest på mange områder. Men ansatte på sykehjem har flest muskel- og skjelettplager, flest psykiske plager og flest søvnvansker av alle arbeidsplasser i Norge.

Ti år etter fullført utdanning har 1 av 5 sykepleiere sluttet i helsetjenesten. Dette merker norske kommuner. De fleste norske kommuner opplever meget store eller ganske store utfordringer med å rekruttere sykepleiere.

Dette problemet vil neppe bli mindre. I år 2035 er det kalkulert at vi vil mangle 28 000 sykepleiere og 18 000 helsefagarbeidere.

Vet du om andre forhold i eldreomsorgen vi burde titte på? Ta gjerne kontakt med oss på e-post om du har innspill.

Du kan også sende oss innspill, tips og informasjon kryptert og sikkert via NRKs ekstra sikre varslingsmottak – se hvordan sende inn via NRKs SecureDrop her.

Vi har tidligere satt søkelys på blant annet hjemmetjenestens mangler og arbeidsvilkår, kommunal oppfølging av psykisk syke og pandemiberedskap.

Vi er alltid interesserte i ny informasjon som gjør at vi kan sette søkelys på helse- og omsorgstjenester, enten det er kommunale eller private. Så bare ta kontakt med oss.

Ansatte sier de bryter loven på jobb og pårørende frykter grove forsømmelser. Hvordan er det på norske sykehjem?

NRK Brennpunkt

Hjemmetjenesten er Norges sykeste arbeidsplass

Underernærte Lilly (90) gikk hele dager uten å få mat av hjemmetjenesten

Pårørende: Kanskje dette kan bidra til at andre får det bedre

Pårørende: Kanskje dette kan bidra til at andre får det bedre

Ekteparet i det brennende huset

«Det brenner!» roper Marie (84) - men Jan (81) kommer seg ikke ut

90 år gamle Lilly er prisgitt hjelpen hun får hjemme. Med skjult kamera har NRK dokumentert at hun ikke får hjelpen hun trenger.

Ola (22): – Min aller største frykt er ensomhet. Å dø ensom

LEAS MER: