Nav avlyste rettssaken, men betalingsanmerkningen ligger fast

1. Nav avlyste rettssaken, men betalingsanmerkningen ligger fast

Nav krevde tilbakebetalt 305.000 kroner, og i vinter skulle kvinnen møtt i retten. Etter Nav-skandalen er rettssaken avlyst, men det er ikke betalingsanmerkningen. Det får store konsekvenser.

VENTETID: Mens Nav vurderer saken på nytt, blir betalingsanmerkningen stående.

Publisert 09.01.2020, kl. 07.13
Oppdatert 09.01.2020, kl. 18.47
Artikkelen er mer enn to år gammel.

Med en betalingsanmerkning får du verken boliglån eller kredittkort. Du kan også bli nektet å kjøpe forsikring, abonnere på mobiltelefon, bredbånd eller strøm.

Den voksne kvinnen NRK har snakket med måtte opprette telefonabonnement i farens navn. Hun får heller ikke tatt opp lån til firmaet hun har startet.

– Dette er ting hun sliter med. Det er ikke sånn rettssystemet vår skal være, sier Maria Kamal ved Myhre Advokatfirma, som er kvinnens advokat.

URETTFERDIG: Advokatfullmektig Maria Kamal

Kvinnen selv ønsker å være anonym, og sier til NRK at saken har vært svært vanskelig. Bakgrunnen er at hun reiste til utlandet, et EU-land, mens hun mottok arbeidsavklaringspenger. Nav krevde pengene tilbake, og siden hun ikke betalte, fikk hun betalingsanmerkning.

Saken skulle opp for retten, men ble avlyst da trygdeskandalen ble rullet opp. Hun kan være et av ofrene for skandalen, som handler om at Nav har feiltolket EØS-reglene.

Nå skal Nav behandle saken hennes på nytt, og kravet om tilbakebetaling er stanset. Men betalingsanmerkningen står fast. Kamal og klienten hennes har flere ganger vært i kontakt med Nav og bedt dem fjerne betalingsanmerkningen.

– Det er de som bruker tid på å behandle saken på nytt, og da skal ikke hun belastes for det, sier Kamal.

Svaret har vært at anmerkningen står så lenge Nav jobber med saken.

NRK forklarer Kva er trygdeskandalen?

Bla videre Ei rekke nordmenn er straffa fordi dei fekk støtte frå Nav medan dei var i utlandet.

Minst 80 kan vere feildømte i retten. Rundt 4100 saker er feilbehandla. Dette er trygdeskandalen. 

Dei som har fått sjukepengar, arbeidsavklaringspengar eller pleiepengar - og som reiste til andre europeiske land.

Nav stilte krav om at dei som fekk slik støtte måtte opphalde seg på norsk jord. Men EØS-avtalen slår fast at alle kan bevege seg fritt.

Mange. Nav, regjeringa, domstolane, Stortinget, politi og påtalemakt har alle hatt feil forståing av reglane. 

Reglane har vore tolka feil sidan det kom eit nytt EU-regelverk i 2012. Kanskje var det gjort feil også før det.

Alle sakene blir gjennomgått. Dei som er ramma ventar på å få pengane tilbake. Eit granskingsutval har undersøkt korleis det kunne skje.

Dette er trygde­skandalen

Forrige kort Trygdeskandalen Neste kort – Beklagelig

Magne Fladby leder for innsatsteamet som jobber med trygdeskandalen ved Navs hovedkontor i Oslo.

KAN IKKE SLETTE: Nav kan stoppe innkreving, men ikke slette betalingsanmerkning, sier Magne Fladby, leder for innsatsteam EØS Nav

– Hvorfor kan dere ikke slette betalingsmerknaden mens dere behandler saken?

– Nav Innkreving i Skatteetaten og Namsmannen sletter ikke betalingsanmerkningen så lenge gjelden ikke er betalt, svarer Fladby.

– Synes du det er rimelig at betalingsanmerkningen står selv om det er Nav som har gjort en feil?

– Det er beklagelig at disse personene har fått en betalingsanmerkning på bakgrunn av en gjeld som egentlig er uberettiget på grunn av den feilen vi har gjort, sier han.

Kvinnen og advokaten hennes har tatt kontakt med Nav flere ganger, uten resultat. Nå lover Fladby rask behandling. Han oppfordrer personer som er i en spesielt vanskelig situasjon til å ta kontakt med Nav.

– Da kan vi prioritere den saken slik at den blir behandlet i løpet av veldig kort tid, det er snakk om en dag eller to, slik at gjelden blir slettet og da også anmerkningen, sier han.

Nav har ikke oversikt over hvor mange personer i sakene innsatsteamet jobber som har betalingsanmerkning på grunn av krav fra Nav. Ambisjonen er å ha ferdigbehandlet alle sakene i midten av april, ifølge Fladby.

Ei oversikt over brev og møter mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Nav i forbindelse med trygdeskandalen.

Nav gir Arbeids- og sosialdepartementet ei foreløpig orientering om brevet Trygderetten sende 19. november om feil praktisering av EUs trygdeforordning.

Alle klagesaker om fleire korte opphald i EØS-området blir sette på vent medan ein prøver å forstå regelverket.

Departementet blir formelt orientert om at Trygderetten vurderer å sende spørsmål om korleis Nav praktiserer artikkel 21 i EUs trygdeforordning til EFTA-domstolen.

Nav orienterer Arbeids- og sosialdepartementet om saka i eit møte.

Arbeids- og sosialdepartementet sender eit brev til Nav der dei ber direktoratet gjer greie for praksisen til etaten og vurdere om forståinga av artikkel 21 er i tråd med forordninga. Same dag sender Nav eit brev til departementet der dei skriv at dei vil gjere endringar i korleis dei tolkar artikkel 21 i framtida.

Arbeids- og sosialdepartementet sender ein e-post til Nav for å orientere om at det kjem eit brev i mars.

Den delen av Nav som jobbar med å avdekke og anmelde trygdesvindel seier at dei set saker med nordmenn som har vore på korte opphald i EØS-området på vent.

Arbeids- og sosialdepartementet sender eit brev til Nav der dei gir tilslutning til den nye praksisen som går ut på at ein ikkje skal stanse eller avslå støtte når nordmenn er midlertidig i eit anna EØS-land.

Dei tilsette i Nav får beskjed om den nye praksisen, og blir bedne om å setje saker der støtte blir kravd tilbake på vent.

Nav sender den siste politimeldinga om trygdesvindel basert på gammal praksis til påtalemakta. Denne blei kjent for Arbeids- og sosialdepartementet først 25. oktober 2019.

Nav sender eit brev til Arbeids- og sosialdepartementet om korleis dei har endra praksis for ulike typar støtte.

Nav sender ein e-post til Arbeids- og sosialdepartementet der dei orienterer om at feiltolkinga kan omfatte fleire saker enn det ein har trudd tidlegare. I den interne gjennomgangen i Nav kjem det fram at artikkel 21 heller ikkje har vore vurdert ved lengre midlertidige opphald i andre EØS-land.

I ein e-post frå Nav skriv dei at dei treng eit møte med Arbeids- og sosialdepartementet. Departementet får for første gong vite at folk kan ha sona i fengsel på grunn av feil praksis av regelverket.

Nav orienterer Arbeids- og sosialdepartementet om status i saka. Men dei var framleis usikker på om lova var brukt feil, og seier dei vil be påtalemakta om pågåande saker lbir sett på vent.

Den siste saka som er basert den gamle tolkinga av lova går for retten.

Nav sender brev til alle politidistrikta der dei ber om at saker som er melde, men der det ikkje er teke ut tiltale, blir sette på vent.

Nav har ein uformell kontakt med Riksadvokatembetet om saka. Riksadvokaten får det formelle varselet om feilen i oktober.

Mellom 18. og 25. oktober har Nav og Arbeids- og sosialdepartementet tre møter for å få ei avklaring på korleis lovverket skal tolkast. På det siste møtet deltek Nav-direktør Sigrid Vågeng og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

I eit brev Nav har sendt til Arbeids- og sosialdepartementet konkluderer dei med at tidelegare lovtolking av forordninga ikkje har vore rett, uavhengig av lengda på opphaldet.

Trygderetten sender eit brev til Arbeids- og sosialdepartementet der dei gjer greie for sakene dei har behandla etter at forordninga blei sett i kraft i 2012.

Arbeids- og sosialdepartementet sender brev til Nav der dei orienterer om korleis dei skal følge opp saka for å rette opp i dei feila som er gjort.

ESA sender eit brev til Arbeids- og sosialdepartementet der dei ber om ei utgreiing av tolkinga av artikkel 21 i EUs trygdeforordning, og korleis denne er praktisert.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie orienterer Stortinget om trygdeskandalen. Ho varslar også ei ekstern gransking av det som har skjedd.

Professor i Europa-rett ved UiO, Finn Arnesen, skal lede et granskingsutval på sju personar som skal finne ut korleis reglene kunne bli tolka feil.

I et brev frå arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomiteen kommer det frem at Nav allerede i februar var klar over at trygdeskandalen omfatta straffesaker.

Raudt-leder Bjørnar Moxnes gjør det klart at partiet fremmer mistillitsforslag mot Anniken Hauglie. Når Stortinget stemmer over forslaget 27. november, er det berre Moxnes som stemmer for.

Statsminister Erna Solberg ber alle statsrådane i regjeringa om å gå gjennom sine departement og underliggande etatar for å sjekke om de har tolka EØS-regelverket galt.

Kjersti Monland går av som ytelsesdirektør etter trygdeskandalen. Bjørn Lien, daverande direktør for Nav Innlandet, overtek etter Monland.

I eit brev som blei sendt frå Nav til Arbeids- og sosialdepartementet i juni 2018, men som først blei oversendt Stortinget nå, drøftar Nav forholdet mellom norsk lov og EUs trygdeforordning artikkel 21. Nav ber om ei tilbakemelding på sin tolking og praksis, men brevet blir i staden liggjande i ein skuff. – Eg beklagar overfor dei som er råka, seier Anniken Hauglie.

Statsminister Erna Solberg seier på si halvårlege pressekonferanse at regjeringa opprettar ei ny nemnd som skal behandle eventuelle klager på erstatningskrav som spring ut av saka.

Ei ny oversikt frå Setteriksadvokaten viser at 78 personar truleg er feilaktig dømde i trygdeskandalen. Samstundes opplyser han at talet kan vere høgare.