Halvparten av dem som mottar sosialhjelp er født i utlandet

1. Halvparten av dem som mottar sosialhjelp er født i utlandet

Stadig flere innvandrere mottar sosialhjelp. Somaliere er øverst på listen. Styreleder i Somalisk samfunn i Norge avviser at de ikke ønsker å jobbe.

– Alle vil ha jobb, sier styreleder i Somalisk samfunn i Norge, Mohamed Abdulkadir.

Publisert 21.11.2021, kl. 19.56

Mohamed Abdulkadir har bodd i Norge i ni år. Han har vært i jobb hele tiden.

Men ikke alle innvandrere kommer seg like raskt inn i det norske arbeidslivet.

For ti år siden var unge, norskfødte menn sterkt overrepresentert i statistikken over mottakere av sosialhjelp.

Det har snudd samtidig som andelen av befolkningen i Norge født i Asia og Afrika har økt. Denne gruppen utgjør nå halvparten av dem som mottar sosialhjelp i Norge.

Mens det i 2010 var 16.500 innvandrere fra disse regionene som mottok sosialhjelp, hadde tallet økt til 26.600 i fjor.

I statistikken over mottakere av sosialhjelp i aldersgruppen 18–66 år fordelt på fødeland er somaliere, eritreere og syrere øverst på listen.

Tallene er ikke kontrollert for verken alder, botid, utdanning eller annet.

Nav-direktør Hans Christian Holte mener noe av årsaken til endringene blant sosialhjelpsmottakere de siste ti årene skyldes høy innvandring.

Hans-Christian Holte mener tallene skyldes høy innvandring.

– Noe er åpenbart, midt i denne perioden hadde vi en ganske stor flyktningpågang i Norge. Slik at det har også slått ut på denne statistikken, sier Holte.

Mange har kort botid i Norge, og det kan ta tid for flyktninger å komme seg inn i arbeidslivet. Nav peker på at manglende kompetanse og norske språkferdigheter som to hovedgrunner til lav sysselsetting blant innvandrere.

– Den andre delen er nok at de unge har gått over på andre ytelser eller kommet ut i arbeidslivet. Det kan skyldes aktivitetsplikten for denne gruppa, sier Hans Christian Holte.

Tallene fra Nav viser at én av fem somaliere i Norge mottar sosialhjelp. Det gjør at de topper listen over mottakere av sosialhjelp.

Mohamed Abdulkadir er i dag styreleder i Somalisk samfunn i Norge. Han avviser at somaliere ikke ønsker å jobbe.

– Alle vil ha jobb. Jeg har truffet flere som jobber som drosjesjåfører eller i matbutikk, men de har bachelor- eller mastergrader, sier han.

Ifølge styrelederen er satsene så lave at ingen ønsker å forbli på sosialhjelp. Samtidig sier Abdulkadir til NRK at det kan være vanskelig å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet.

– Når man kommer første gang kan man få hjelp, men etterpå må man etablere seg, sier han.

Disse Nav-tallene betyr at norsk integreringspolitikk de siste ti årene har vært helt mislykket, mener arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap).

Hun vil i gang med nye tiltak for å snu trenden.

Hadia Tajik mener integreringspolitikken har vært mislykket de siste ti årene.

– Det blir tusen nye tiltaksplasser allerede neste år. Vi kommer til å styrke Jobbsjansen, som bidrar til å få flere hjemmeværende innvandrerkvinner ut i jobb, lover Tajik.

– Og så vil jeg sette meg ned med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet for å gå gjennom de ulike kvalifiseringsløpene for å få flere innvandrere ut i jobb, legger hun til.