Nye pensjonsforslag: Så mye lenger må du jobbe

Nye pensjonsforslag: Så mye lenger må du jobbe

Unge må regne med å jobbe i flere år enn mange av dagens pensjonister har gjort. Er du født på 90-tallet kan du måtte stå minst tre år ekstra i jobben.

Kristin Skogen Lund har ledet Pensjonsutvalget i to år. Nå er forslaget deres klart til fremtidens pensjon.

Publisert 16.06.2022, kl. 06.30
Oppdatert 16.06.2022, kl. 06.40

I dag presenterer Pensjonsutvalget sin rapport. Oppdraget har vært å evaluere pensjonsreformen som ble innført under den rødgrønne regjeringen i 2011.

Reformen skulle sikre at staten kan betale for pensjoner gjennom Folketrygden også i framtiden, når antallet pensjonister øker og lever lenger.

I dagens system er pensjonsalderen 67 år, men det er mulig å ta ut pensjon allerede fra 62 års alder. Men det ønsker utvalget en forandring på.

– Å øke aldersgrensene er mer økonomisk bærekraftig, flere vil stå lenger i arbeid, sier utvalgsleder og Schibsted-direktør Kristin Skogen Lund til NRK.

I 2005 ble regjeringspartiene enig om pensjonsreformen. Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Her signerer f.v. Marit Arnstad (Sp), Jens Stoltenberg (Ap), Oddvard Nilsen (H) og Einar Steensnæs (KrF) avtalen.

Les hovedkonklusjonene fra utvalget i faktaboksen lenger ned i saken.

Kristin Skogen Lund understreker at endringene er ment å skje over tid, uten for brå utslag for de som er nært forestående pensjonsalder.

Uansett må mange unge forberede seg på å måtte jobbe lenger enn det folk gjør i dag, før de kan gå av med pensjon.

Vanlig pensjonsalder for dem som er født på 90-tallet, blir nemlig rundt 70 og et halvt år – mot dagens 67 år. Nedre aldersgrense for å ta ut pensjon for denne gruppen økes fra 62 år til omtrent 65 og et halvt år.

I grafen under kan du se hvor lenge du må forvente å jobbe, avhengig av når du er født.

Denne figuren viser utviklingen i aldersgrensene for uttak av pensjon med det systemet utvalget foreslår og basert på SSBs befolkningsfremskrivninger.

Regjeringens økonomiske handlingsrom vil sannsynligvis bli vesentlig mindre de kommende årene. Dermed er staten avhengig av økte inntekter – eller reduserte utgifter. En av de største utgiftspostene på statsbudsjettet er pensjonen.

Utvalget foreslår likevel å øke minstepensjonen. Dette på grunn av at den i framtiden vil bli for liten til å leve av – dersom den ikke oppjusteres.

Det gjør at staten ikke vil spare penger på utvalgets forslag, selv om dette var en del av mandatet til utvalget.

– Pensjonsreformen fra 2011 letter presset på statens finanser på sikt, men så ser vi at det er noen sosiale hull. Det er en del områder man må justere, slik at det er sosialt bærekraftig, sier Kristin Skogen Lund.

Hun sier det er viktig av hensyn til å sikre oppslutning om pensjonssystemet, at man lykkes med å tette hullene som knytter seg til minstepensjonister og uføre. Å øke pensjonsalderen bidrar imidlertid til å kutte utgifter for staten.

– Ved å innføre høyere aldersgrenser motvirker man likevel en del av den kostnadseffekten. Så vi opplever at vi har funnet en metodikk som er billigere enn det ellers kunne ha blitt, sier Skogen Lund.

– Det nye systemet gjelder fra 1963-kullet og fremover.

– Aldersgrensene øker gradvis med cirka ett år per tiende år. I starten vil dette øke med to måneder per år. På den nedre grensen for å ta ut pensjon, vil de øke enda raskere, for å forhindre kostnadene ved at arbeidstakere går av med pensjon tidlig.

– Vanlig pensjonsalder for dem som er født på 90-tallet blir dermed 70 og et halvt år – mot dagens 67 år. Nedre aldersgrense for å ta ut pensjon for denne gruppen økes fra 62 år til 65 og et halvt år.

– Utvalget foreslår også en bedre regulering av minstepensjonistene, samt en mer rimelig utvikling i alderspensjonen for de som er uføre.

Et viktig spørsmål for utvalget har vært hva som skal skje med dem som ikke har helse til å jobbe lenger. Her er det snakk om de såkalte «sliterne», som har jobbet i tunge yrker siden de var ganske unge.

– Det har vi diskutert mye. De som har lange yrkeskarrierer får god uttelling i ny folketrygd. De som har brukt ti år på utdanning taper på det i forhold til de som begynte tidlig å jobbe. Det å avgrense den gruppen til en statistisk gruppe er helt umulig, svarer Skogen Lund.

Hun mener det blir vanskelig å lage en egen ordning for sliterne, men erkjenner at ikke alle kan stå i arbeidslivet langt inn i 60-årene.

Les også: Krever tilleggspensjon for sliterne

– Da har vi andre ordninger. Vi har dagpenger og ulike helserelaterte ordninger som uføretrygd. Man kommer ikke utenom at da må man ty til andre ordninger enn pensjonssystemet. Det er veldig vanskelig å lage et enhetlig pensjonssystem som fanger opp så mange ulike behov, som ikke lar seg gruppere.

I dag klokken ti legger utvalget frem hele sin rapport. Forslagene vil danne grunnlag for en ny politisk debatt om endringer i pensjonssystemet. Fagbevegelsens pensjonsnettverk «Pensjon for alle» har varslet at de vil legge fram en alternativ rapport i august.