Vedums julegave: 1038 uventede oljemilliarder "Nok 333,- til minstepensjonistene"

Vedums julegave: 1038 uventede oljemilliarder

I går hadde han bursdag, og snart er det jul. Med seg har finansministeren ekstrainntekter fra olje og gass på svimlende 1000 milliarder kroner.

Enorme ekstrainntekter hentes opp fra havbunnen på norsk sokkel, som her på Osebergfeltet.

Publisert 02.12.2022, kl. 23.12

Men «julegaven» fra norsk sokkel er ikke av typen som kan pakkes opp og brukes nå, poengterer finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

– Vi vet at hvis vi hadde brukt mer oljepenger i år, ville prisene økt enda mer. Det ville rammet de med dårligst råd, sier han til NRK.

SMILE: Han har grunn til å smile, finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Men med store penger, følger også et smule besvær. For hva skal regjeringen bruke de 1000 ekstramilliardene på?

Men det er ikke småtterier som strømmer inn til statskassa fra olje- og gassvirksomheten. Ferske tall fra Finansdepartementet viser i klartekst hvor eventyrlig veksten har vært i år:

Årsaken til de økte inntektene er først og fremst de ekstremt høye gassprisene, som er drevet i været av den russiske angrepskrigen på Ukraina.

Les også: Dette er statsbudsjettet regjeringspartiene og SV er blitt enige om

Fremskrittspartiets finanspolitiker Roy Steffensen mener tallene viser at regjeringen har et forklaringsproblem.

FEIL: Roy Steffensen i Fremskrittspartiet mener de enorme merinntektene viser at det ikke er nødvendig å øke skattene for å finansiere norsk velferd.

– Dette viser at historiefortellingen til Vedum om at krisen gjør at staten trenger penger, og at vi derfor må øke skatter og avgifter, er feil, sier Steffensen.

– Inntektene vil variere veldig, andre år er inntektene til fondet lavere. Men vi kan opprettholde velferden til tross for det, sier Vedum, og angriper det han kaller Frp-logikken:

– Kortsiktig tenkning og økt oljepengebruk ville vært en oppskrift på større problemer, og det ville rammet de mest sårbare. Resultatet ville vært høyere priser og igjen enda høyere rente, slår finansministeren fast, og legger til:

– Vi kan ikke styre norsk politikk etter om oljeprisen er høy eller lav. De to siste årene illustrerer det. Vi kan ikke bruke masse det året det er veldig høy oljepris.

– Ville ikke norsk økonomi tålt bruk av noen flere milliarder?

– Det går ikke an å si akkurat hvor grensen går. Men hvis vi, når vi får over 1000 milliarder mer, bare hadde brukt av de pengene, ville det skapt kjempeutfordringer og enda mer prisvekst.

– Forstår du at det er vanskelig for de som har det trangt å få høre at regjeringen ikke kan bruke mer penger av hensyn til renten?

– Det er ikke renten som er hovedpoenget, det er de økte prisene. Renten er bare en indirekte effekt av prisene, sier Vedum.

Les også: Familie får opphald i Noreg etter åtte år i kyrkjeasyl

Roy Steffensen i Fremskrittspartiet har funnet fram kalkulatoren. Han slår fast at finansministeren får inn like mye i olje- og gassinntekter på én dag som regjeringen setter av til strømstøtte for bedriftene i hele 2022.

– Nå bør Stortinget jobbe for en forbedret strømstøtteordning også for bedrifter, både for desember, men også forlenge inn i 2023, sier Steffensen.

Han mener regjeringen bør bruke av de ekstraordinære gassinntektene for å unngå konkurser som følge av høye strømpriser.

– Nå som vi ser strømprisene stige også i nord bør vi signalisere at vi skal stille opp for næringslivet. Konsekvensene av disse ekstraordinære inntektene er at de fører til ekstraordinære utgifter på strøm for næringslivet. Det er egentlig en ekstrabeskatning, sier Frp-representanten og viser til at høye gasspriser i Europa presser strømprisen i Norge opp.

Men for regjeringen er det uaktuelt å bruke disse merinntektene nå. For de skal rett inn i oljefondet, framholder Vedum:

– Norge har bestemt oss for at vi setter av ekstrainntektene på fond. Det bestemte vi oss for flere tiår siden. Hvert år bruker vi avkastningen fra det fondet, sier han.

Les også: Bruker 3 milliarder på strømstøtte til bedriftene

LES MER: