Tall fra hjelpetelefon: – Jeg er helt sjokkert

Tall fra hjelpetelefon: – Jeg er helt sjokkert

SKØYEN (VG) Raymond Johansen (Ap) ble helt stille da han fikk se hvor mange som har ringt hjelpetelefonen til Kirkens SOS det siste døgnet med selvmordstanker. – Det er rett og slett rystende, sier byrådslederen.

En frivillig i Kirkens SOS kommer ut av rommet sitt, hvor hun er ferdig i en telefonsamtale. Hun gnir hendene mot ansiktet.

– Bare en liten pustepause, sier hun til de andre frivillige inne på pauserommet til Kirkens SOS på Skøyen.

Det siste døgnet har de mottatt en ny samtale hvert 98 sekund.

Torsdag kom byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, på besøk til kontoret deres. Her fikk han overrekt en bunke med papirer fra generalsekretær i Kirkens SOS, Lasse Heimdal.

De viste en oversikt over hvor mange som har kontaktet hjelpetelefonen eller chat-tjenesten deres med selvmordstanker det siste døgnet.

Hvert 17. minutt har det ringt noen som fortalte om at de har selvmordstanker.

Byrådslederen blar seg gjennom side på side, og blir helt stille, før han til slutt trekker pusten og sier:

– Jeg er helt sjokkert.

Generalsekretæren forteller om at mange av de problemene folk sliter med, kommer av dårlige levekår.

– Det å ha evnen til å delta i samfunnet, det er politikernes jobb å gjøre noe med. Nyfattigdommen vi opplever nå, er det viktig at politikerne tar på alvor og at de prøver så godt de kan å dekke det skrikende behovet som en del mennesker har – kun for å skaffe seg et minimum i hverdagen, sier Heimdal.

VG har tidligere skrevet om at flere hjelpetelefoner opplever et økt trykk fra frustrerte og desperate folk som ikke får endene til å møtes i en tøff økonomisk hverdag, og hvor noen forteller at de ikke ønsker å leve lenger.

Sammenlignet med november i fjor, har Kirkens SOS nå sett en økning på 28 prosent i henvendelser knyttet til bekymringer rundt egen økonomi.

Gro og Klara jobber som frivillige i Kirkens SOS, og svarer på hjelpetelefon og chat-tjenesten. Vi bruker ikke etternavnet deres med hensyn til at de ikke skal bli kontaktet utenom jobb.

– Da skolen skulle begynne igjen etter sommerferien, var det mange barn som fortalte meg at de gruet seg til å fortelle hva de hadde gjort i ferien. For de hadde ikke vært noe sted eller gjort noe spesielt, forteller Klara.

Hun og Gro skal begge jobbe gjennom jula. Det er ekstra mange som trenger å snakke i høytidene, forteller de.

– Da blir alt dobbelt så vanskelig, sier Klara.

– Det er mange som ringer som har det ugreit med nære relasjoner, det er veldig mye familiekonflikter, sier Gro.

Ensomhet er også noe som går mye igjen hos de som kontakter Kirkens SOS.

En mann har ringt daglig i over 20 år. En jul ringte han mens han satt og spiste julemiddag, og den frivillige i andre enden fortalte at hun satt kledd i bunad, og var med på middagen gjennom telefonen.

Andre ringer inn bare for å fortelle at de har vasket håret eller vært og handlet, fordi de ikke har noen andre å si det til, forteller Heimdal til byrådslederen på andre siden av møtebordet.

– Det er rørende, sier Johansen.

På vei ut fra kontoret til Kirkens SOS, sier byrådslederen at tallene han fikk se har gjort kraftig inntrykk.

– Det sitter i magen enda. Jeg har dyp respekt for de som er på andre siden av telefon- eller chattelinjen, og tar imot beskjeder om selvmordstanker, sier han og legger til:

– Jeg synes det var veldig høye tall. Det er rett og slett rystende.

Generalsekretær Heimdal sier at det har vært en trend som har pågått over flere år, som viser at unge mennesker har fått dårligere psykisk helse.

– Det som har vært overraskende for oss er at det også er en god del eldre og pensjonister som sliter med selvmordstanker. Dette er kanskje et symptom på at det er et eller annet grunnleggende galt i samfunnet vårt, som vi er nødt til å finne mer ut av. Vi må skape mer varme og et inkluderende samfunn, hvor færre opplever at de faller utenfor.

Raymond Johansen peker på at det er et stort problem at mange i tillegg til å ha det vanskelig, føler på skam rundt fattigdom.

– Det at man ikke kan delta, og av økonomiske grunner blir utelukket fra fellesskapet. Som det har blitt fortalt om her i dag, er det noe mange føler på – at du ikke får levd et fullverdig liv om du er ekskludert fra alt fra barneselskap til ungdomsfester og idrettslag.

Han er tydelig på at det må en endring til.

– Vi må se på om det er sosiale ytelser vi må øke fremover. I Oslo har vi satt opp sosialhjelpen på flere måter. Alt har skjedd så brått, det er så mange ekstrakostnader som kommer kastet på deg så plutselig, uten at du har planlagt for det. Det å klare å komme ut av en krise, det koster. Den prisen var vi som fellesskap villig til å betale under pandemien.

Oslo-byrådslederen mener noe av det mest alvorlige nå er at mange unge mister fremtidshåpet.

– Det er alt fra klimakrise, til at vi går rett inn i en pandemi, og er alene med tankene våre, og så rett inn i en krig på kontinentet. Jeg ser på det som et stort ansvar for politiske ledere som meg selv, og klare å mobilisere og gi de unge et fremtidshåp.

– Men du kommer ikke utenom at du da må evne å se det du helst ikke vil se – nettopp de tingene vi har snakket om her i dag.

Frivillige sitter på rekke og rad på hvert sitt rom med telefon inne på kontoret på Skøyen.

Gro starter på nattevakt om bare noen timer – fra klokken 23–08. Da er det ofte tøffe samtaler.

– Det er mange av de som ringer som snur døgnet. De er våkne hele natten og har problemer med å sove eller vil ikke sove, så kan de kanskje også sove vekk dagen. Mange vil helst ikke ut å vise seg på dagtid, og går kanskje tur med hunden på natten så ingen ser dem.

LES MER: