Saksøker staten for beltelegging og tvangsmedisinering – Oslo tingrett mener søksmålet er foreldet

Saksøker staten for beltelegging og tvangsmedisinering – Oslo tingrett mener søksmålet er foreldet

Oslo tingrett mener søksmålet er foreldet. Umulig å gå til sak tidligere, kontrer advokat Mads Andenæs.

Behandlingen de har blitt utsatt for bryter med menneskerettighetene, mener Merete Nesset (til venstre) og Inger-Mari Eidsvik.

Publisert 25.07.2022, kl. 15.47
Oppdatert 25.07.2022, kl. 16.03

Inger-Mari Eidsvik og Merete Nesset har saksøkt staten for brudd på menneskerettighetene.

De har blitt beltelagt, isolert og tvangsmedisinert en rekke ganger mens de har vært innlagt i det psykiske helsevernet.

– Det er på høy tid at vi som har vært utsatt for tvang i psykiatrien blir sett og hørt, sa Eidsvik da saken gikk i Oslo tingrett i juni.

Nå har imidlertid retten bestemt at de ikke vil behandle saken videre. Grunnen er at «det har gått for lang tid fra tvangsvedtakene ble fattet til det ble tatt ut søksmål».

Eidsvik og Nesset har blitt utsatt for tvangsbehandling i perioden 1988–2016.

I dommen kommer det frem at kvinnene burde gått til sak innen 2019 for å holde seg innenfor foreldelsesfristen.

Jussprofessor Mads Andenæs sier de er forberedt på å ta saken helt til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Mads Andenæs fører kvinnenes sak pro bono med Føniks Advokater. Han mener det ville vært umulig for dem å gå til sak på et tidligere tidspunkt.

– De har vært slått ut av den feilbehandlingen de har vært utsatt for i det psykiske helsevernet, sier Andenæs, som varsler at de vil anke avgjørelsen.

Regjeringsadvokaten forsvarer statens interesser i saken. Advokat Bjarne Snipsøyr sier til NRK at de er fornøyde med dommen. Han mener det er positivt at saken fikk en grundig behandling i tingretten.

Andenæs hevder Eidsvik og Nesset har blitt ulovlig tvangsmedisinert mer enn 100 ganger til sammen.

I 2017 ble psykisk helsevernloven endret. Målet var å få ned tvangsbruken. Etter lovendringen har derimot tvangsmedisineringen økt:

I en kronikk i Aftenposten tok overlege i psykiatri, Sigrid Medhus, nylig til orde for at lovendringen i 2017 ikke fungerer etter hensikten. Hun mener kravet til samtykkekompetanse hindrer psykisk syke pasienter i å få hjelpen de trenger.

Dersom en pasient er samtykkekompetent, har hen nå rett til å avslutte- eller nekte å ta imot behandling.

– Hvis vi kunne ha forlenget tvangen for denne gruppen, så ville tilstanden vært mye bedre over lang tid, uttalte Medhus, da tematikken ble debattert 6. juli i Dagsnytt 18.

– Det er utfordrende for helsepersonell å ta inn over seg hvor krenkende det å bli utsatt for tvang kan oppleves, sier psykologspesialist og professor ved Oslo Met, Tonje Lossius Husum.

Psykologspesialist og professor ved Oslo Met, Tonje Lossius Husum.

Pasienter opplever i større grad tvang som krenkende og skadelig, mens ansatte oftere ser på tvangsbruk som omsorg.

Det viser en studie Lossius Husum tidligere har gjennomført.

– Psykiatere og sykepleiere er mer positive til bruk av tvang enn psykologer og sosialarbeidere, sier professoren.

Studien konkluderer med at de ulike oppfatningene mellom helsepersonell og ansatte kan «gi grobunn for en dårlig pasient-behandler-relasjon».

Guri Sjøtun Lydersen, Marte Morken, Olaf Aasland, Reidar Pedersen og Tonje Lossius Husum gjennomførte studien. Den ble utført ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

Datagrunnlaget ble samlet inn i 2014 av Tonje Lossius Husum.

Kilde: Tvang i psykisk helsevern: En sammenligning av holdninger blant pasienter og ansatte

Les også: Saksøker staten: Skal ha blitt ulovlig tvangsmedisinert over 100 ganger