Psykisk syke blir lagt i belter i timer og dager

TeamXon.com - Automatic

Det norsk folk's enkeltskjebner - og det gjelder mange flere!
- HUSK Å DELE SIDEN MED FLEST MULIG -
Ønsker du din historie på denne siden, eller skrive den selv ?

Kontakt oss!

­Det er stor sannsynlighet for at menneskerettighetene er brutt i psykiatrien, mener Sivilombudet.

Psykisk syke blir lagt i belter i timer og dager

Det er stor sannsynlighet for at menneskerettighetene er brutt i psykiatrien, mener Sivilombudet.

76 DAGER: Én pasient ble holdt i belter i 76 dager i 2021. Sivilombudet hadde ingen bemerkninger til akkurat det vedtaket. Men i flere andre tilfeller av beltelegging, mener de menneskerettighetene kan ha vært brutt.

Publisert 19.12.2022, kl. 12.52

Minst 1000 psykiatriske pasienter blir lagt i belter i Norge hvert år. For noen skjer det igjen og igjen.

Det er lov å legge pasienter i belter festa i senger eller kle dem i spesialklær for at de skal miste muligheten til å bevege armer og bein. Målet er at pasienten ikke skader seg selv, andre eller ting rundt seg.

Men tvangsmiddelet skal aldri brukes uten at det er helt nødvendig. Andre alternativer skal ha vært vurdert først.

– Ut fra de undersøkelsene vi har gjort, er det stor sannsynlighet for at det er menneskerettighetsbrudd i flere av vedtakene om beltelegging, sier sivilombud Hanne Harlem.

I 2020 ble Danmark felt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen, blant annet fordi det ikke ble vurdert om en pasient som var lagt i belter kunne slippes fri tidligere.

– Du skal løses fra beltene så fort det er forsvarlig. Det er eksempler på at man ikke tar løs beltene når pasienten har sovnet, roet seg ned, vært ute og spist og så blitt lagt i belter igjen. Da er det all grunn til å stille spørsmål om det er strengt nødvendig at de legges tilbake i belter, sier Harlem.

Sivilombud Hanne Harlem.

Hun tror dessverre ikke det er stort bedre i Norge enn i Danmark.

Sivilombudet har gått gjennom alle de 59 klagene på beltelegging i norsk psykiatri som har blitt behandla av kontrollkommisjonene i 2021. Vi har over 50 slike kommisjoner. De skal sørge for at rettssikkerheten til psykisk syke pasienter tas hånd om.

I Sivilombudet sin rapport om kontroll med bruk av mekaniske tvangsmidler, kommer det frem at kommisjonene i halvparten av sakene ikke har vurdert om pasienten kunne vært sluppet fri fra beltene tidligere.

– På dette punktet har vi sett bekymringsfulle svakheter, sier Harlem.

– Sivilombudet har gjort en omfattende jobb med rapporten. Vi har ikke grunn til å betvile funnene. Derfor mener vi det er sannsynlig at det har skjedd menneskerettighetsbrudd når det gjelder beltelegging, sier jurist Marianne Silsand.

Jurist Marianne Silsand.

Les også: Fastholdning i psykiatrien: – Føles der og da som et skikkelig overgrep

Hun jobber i Sifer nord og er med i det nasjonale nettverket Tvangsforsk.

For å legge en pasient i belter, er det ikke nok at vedkommende kanskje kan være farlig, forklarer Silsand:

– Trusler eller verbal utagering vil alene ikke være nok for å bruke tvangsmidler i form av beltelegging. Det er ikke tilstrekkelig med potensiell risiko – det må foreligge en reell fare.

Kilde: Jusleksikon

Ifølge Sivilombudet kan beltelegging skade pasienten:

Å ligge i belter kan gi fysiske skadevirkninger som dehydrering, sirkulasjons- og hudproblemer, tap av muskelstyrke og mobilitet, inkontinens og blodpropp i bena.

Mulige psykiske skadevirkninger er traumatisering, re-traumatisering, opplevelser av avmakt, hjelpeløshet, ensomhet, redsel og sinne.

Noen studier viser langvarige negative virkninger i form av traumatiserende minner, mistillit og skepsis til psykiatrisk behandling og institusjoner. Negative opplevelser av tvang kan vare i flere år etter hendelsen.

Jurist Silsand i Tvangsforsk sier vi vet lite om omfanget eller hvilke skader pasientene får etter beltelegging.

– Det er forsket relativt lite på bruken av tvang i Norge, også på konsekvensene av beltelegging. Vi vet at det har skjedd fysiske skader av beltelegging. Som beinbrudd og skader på grunn av underliggende hjerteproblematikk.

Les også: Meiner lange ventelister kan gjere psykisk sjuke enda sjukare

Noe av det viktigste psykiatriske avdelinger kan gjøre for å sikre at de gjør riktige vurderinger både før og underveis i belteleggingen, er å ha en tydelig sjekkliste med risikofaktorer, sier Silsand. Er pasienten over 60 år? Dehydrert eller underernært? Gravid? Hjertesyk?

– Også ettersamtaler er viktige. Disse skal gjøre det mulig å lære, både for pasienten og helsepersonell. Hva ble gjort, og hva burde vært gjort bedre? sier Silsand.

Det er stor forskjell på klagene som kom inn fra pasienter og pårørende i 2021.

Noen pasienter ble lagt i belter i seks minutter. Det klart lengste varte i 76 dager. Sivilombudet hadde ingen bemerkninger til Kontrollkommisjonens vurdering av dette vedtaket.

Til sammen var det 25 av sakene hvor varte beltelegginga i over åtte timer. 16 av dem varte i over et døgn.

Sivilombud Harlem tror noen ganger at ansatte på institusjonen dropper å vurdere om det er helt nødvendig å holde pasienten i belter over lengre tid.

Et eksempel er en lege som på en fredag godkjente at en pasient kunne være beltelagt gjennom helga.

Harlem mener mye tyder på at kommisjonene ikke har oppdaga slik ulovlig beltelegging.

I en annen av sakene, hadde en mann vært truende og ødelagt ting. Kontrollkommisjonen vurderte at det var lov å legge ham i belter i utgangspunktet. Men i vedtaket som godkjente tvangsbruken, sto det ingenting om pasienten roa seg ned i løpet av de fire dagene han lå fastspent. Kommisjonen hadde heller ikke vurdert om han kunne slippes løs tidligere.

Det mener Sivilombudet er «særlig alvorlig».

Anbefalinger til kommisjonene:

Anbefallinger til Helse- og omsorgsdepartementet:

Anbefalinger til Helsedirektoratet:

Kilde: Sivilombudet

Nå har de presentert rapporten for alle de kontrollkommisjonene i landet, og gitt råd til både Helsedirektoratet og regjeringa.

– Vi tar funnene i Sivilombudets rapport på største alvor, skriver Dag Erlend Reite i en e-post. Han er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Han understreker at tvang bare skal brukes i tråd med menneskerettighetene. Nå jobber direktoratet med å følge opp anbefalingene fra ombudet.

Helse- og omsorgsdepartementet skal nå vurdere om de vil foreslå endringer i regelverket basert på Sivilombudets anbefalinger.

– Vi tar dette på alvor, og vi forventer at kontrollkommisjonene ser nærmere på egen praksis i lys av anbefalingene, skriver statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i en e-post til NRK.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng

Les også: Barnelege og forsker frykter vi overmedisinerer de yngste barna i klassen

LES MER:

Comments

http://lykkelandet.com/assets/images/user-avatar-s.jpg

0 comment

Write the first comment for this!

Facebook Conversations