MS-syk får nei til flytebrygge: – Trist hvis jeg ikke lenger kommer meg hit

Snart klarer han ikke å komme seg i land ved sin egen hytte lenger. Men han får ikke lov til å bygge ny brygge.

MS-syk får nei til flytebrygge: – Trist hvis jeg ikke lenger kommer meg hit

Snart klarer han ikke å komme seg i land ved sin egen hytte lenger. Men han får ikke lov til å bygge ny brygge.

STREVSOMT OG FARLIG: Det er så vidt Carl Henrik Bache klarer å komme seg i land fra båten ved dagens brygge.

Vi rapporterer fra Kragerø

Publisert 14.11.2022, kl. 06.25

Kanskje er dette siste gang.

Carl Henrik Bache har hatt sykdommen MS i 30 år og har i alle år kjørt båt til og fra hytta på øya i skjærgården i Kragerø.

Nå må han ha med både stokk og rullestol og få hjelp av kona for å komme seg i land.

Det går på et vis, men er strevsomt og utrygt. Hele tiden må de også følge med på om det kommer båter som lager bølger.

Flere ganger har han havna ufrivillig i vannet.

Snart går det ikke lenger.

– Det er litt trist hvis jeg ikke klarer å komme hit fordi jeg ikke får en bedre løsning for å gå i land. Jeg har fått godkjent en vei ned til brygga av kommunen. Hva skal jeg med veien ned hvis jeg ikke kommer i land? sier Carl Henrik Bache.

Da familien søkte om å mure opp en vei Bache kunne kjøre rullestolen på, søkte de også om å få legge en bølgedempende flytebrygge midlertidig.

Den støpte gangveien fra brygga gjør det lettere å komme opp til hytta.

Ved å legge to flytebrygger i en L ut fra brygga på land, mener de båten vil ligge skjerma for bølger innenfor og gjøre det trygt å gå i land.

Dette mener de er den beste løsninga.

Men Statsforvalteren mener tiltaket er for omfattende og i strid med byggeforbudet i strandsona.

Grethe Helgås hos Statsforvalteren sier denne flytebrygga også er uheldig landskapsmessig.

– Det er søkt om over 40 m² ny brygge i tillegg til at det allerede er en brygge på 60 m² på eiendommen, Vi har vurdert at det bidrar til en ytterligere nedbygging og privatisering av strandsona, sier direktør Grethe Helgås på miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Statsforvalteren mener også saken kan gi presedens for både gamle og framtidige saker.

De mener flytebrygger og bølgedempere vil kunne gjelde mange eiendommer både i Kragerø og ellers i Telemark og Vestfold dersom det gis dispensasjon.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon synes det bør legges vekt på at flytebrygga er ment å være et midlertidig tiltak.

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad synes ikke dette høres ut som et veldig inngripende tiltak i naturen og mener det burde være mulig å finne en løsning.

– At funksjonshemmede får mulighet til å være på hytta, være ute i naturen og delta aktivt er viktig. Samfunnet bør strekke seg langt for å kunne få til det på en god måte, sier hun.

Les også: Stortinget seier nei til «amnesti-forslaget» for strandsona

Kragerø kommune var først innstilt på å gi fritak fra det strenge byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen.

Den mente flytebrygga ikke ville virke negativt på det totale landskapsbildet på grunn av beliggenheten og særegenheten til eiendommen.

Men så valgte kommunen å be Statsforvalteren om råd og snudde.

Når kommunen nå skal fatte vedtak i saken, legger de ikke vekt på skjønn.

Kommunedirektør Dag Willien Eriksen sier kommunen snudde etter å ha bedt Statsforvalteren om råd.

– Her er det rom for noe skjønn, men som regel er det klare regler for hva man kan gjøre eller ikke gjøre. I dette tilfellet har vi valgt å legge skjønnet til side og følge regelverket som sier at dette er vanskelig, sier kommunedirektør i Kragerø, Dag Willien Eriksen.

Kommunen er uenig i at flytebrygga vil virke privatiserende, men at den vil være godt synlig for alle som ferdes i skjærgården og innebære en «bit for bit»-nedbygging i strandsona.

Kommunens byggesaksavdeling mener menneskelige hensyn gjelder i bare helt spesielle tilfeller, og at de ikke er avgjørende.

Nå er det opp til politikerne. Familien håper de snur slik at dette ikke var siste sommeren Carl Henrik kunne være med på hytta.

Stedet betyr ekstra mye for dem fordi sykdommen allerede setter store begrensninger.

– Det er så mye Calle ikke kan gjøre på grunn av MS-en. Det er så mange ting vi har hatt lyst til å gjøre i framtida, men som vi ikke kan gjøre mer. Men på hytta kan vi være. Her kan vi kose oss og ha det helt nydelig, og så skal vi ikke få lov til det heller? spør Anette Forsén Bache.

Ekteparet Bache håper begge to kan få dratt på hytta i framtida.

Dette er multippel sklerose (MS)

En kronisk betennelsessykdom i sentralnervesystemet.
Navnet kommer av at man finner flere (multiple) harde knuter (sklerose) i sentralnervesystemet.
Nervecellene mister evnen til å overføre signaler raskt og gjør at funksjonen til en kroppsdel eller et område nedsettes.
Typiske symptomer: nummenhet, stvihet og svakhet i armer og ben, tåkesyn og smerter bak øyet og koordinasjonsvansker.
Rammer vanligivis unge mennesker. Gjennomsnittsalder ved debut er omtrent 30 år.
Opptrer hyppigere blant kvinner enn menn
MS kan ikke kureres, men medisiner kan bremse utviklingen og virke symptomlindrende.