Masseovervåkning uten sidestykke

Masseovervåkning uten sidestykke

Snart vil Etterretningstjenesten vite hvem du snakker med. Forstår politikerne hva de har vedtatt?

Sjef for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, vil bli bedre kjent med deg. Det burde han ikke få lov til, ifølge kronikkforfatterne.

Publisert 18.10.2022, kl. 11.50

Den nye e-tjenesteloven legger opp til en digital masseovervåkning som savner sidestykke i norsk historie.

Etterretningstjenesten skal nå lage et system for å samle inn informasjon om nærmest all digital kommunikasjon i Norge. Dette inkluderer meldinger du sender på e-post eller i apper, telefonsamtalene dine og mye, mye mer. Det har ingenting å si om du har gjort noe mistenkelig eller ikke.

Vi frykter at politikerne ikke forstår rekkevidden av hva de har vedtatt. Eller synes de faktisk at slik masseovervåkning er akseptabel?

E-tjenestens oppgave er å følge med på utenlandske trusler. Det kommende systemet skal i utgangspunktet «kun» samle inn data som krysser landegrensene.

Men internett fungerer slik at selv en e-post til naboen sannsynligvis krysser landegrensene. Avlyttingen skjer uansett ikke fysisk på grensen, men inne i norske selskapers IT-systemer.

I praksis vil e-tjenesten samle inn data om nesten alt vi gjør, hele tiden, og lagre dataene i lang tid. Dette blir et system som muliggjør en nærmest total overvåkning av befolkningen.

Jo mer vi mister av personvernet, jo mer svekkes demokratiet vårt.

Kritikken har vært massiv fra store deler av det norske sivilsamfunnet. I tillegg har EU-dommer som har vurdert lignende lover i andre land, sådd tvil ved om den norske e-tjenesteloven kan innføres.

Senest i september slo en EU-dom fast at det er ulovlig å drive ukritisk masseinnhenting av data for å forebygge trusler.

Politikere som støtter loven, viser gjerne til at E-tjenesten ikke kan søke i den enorme, innsamlede informasjonsmengden når de vil. De må be Oslo tingrett om lov hver gang.

Erfaringer fra andre land med lignende systemer viser at myndighetene i praksis får bruke dataene når de ber om det. Vi ser ingen grunn til å forvente noe annet i Norge.

Politikere som støtter loven, viser også til at systemet «kun» skal samle inn såkalte metadata. Det betyr at systemet ikke skal lagre innholdet i en sms du SMSer, men de kan lagre hvem du sendte den til, hvor du var da du sendte den, med mer.

Men faktum er at de som kan sammenstille metadata fra flere ulike selskaper, apper og tjenester, kan finne ut veldig mye om deg.

Dette blir et system som muliggjør en nærmest total overvåkning av befolkningen.

De kan se hvem du omgås og de kan ganske sikkert forutsi om du er i et forhold, hvilken religion du har, om du står i en skilsmisse, helsetilstanden din, med mer.

Stoler vi ikke på myndighetene? Jo, vi tror ikke at myndighetene vil oss vondt. Men det finnes mange andre der ute som har lyst på disse dataene.

Alt fra cyberkriminelle til Putins statshackere vil lete etter sårbarheter i systemene som skal samle inn, bearbeide og lagre dataene. Ironisk nok kan altså overvåkningssystemet øke risikoen for at data kommer på avveie eller misbrukes.

En fersk rapport fra Riksrevisjonen som avdekker svært alvorlige mangler i Forsvarets IT-systemer, forsterker vår bekymring for E-tjenestens tilgang til kompetanse og evne til å sikre sine IT-systemer.

Vi forstår godt at E-tjenesten ønsker mest mulig data. De har et viktig samfunnsoppdrag, og det er en sentral del av jobben deres å samle og analysere informasjon.

Men vi forstår ikke at politikerne ikke er mer tilbakeholdne, og mer opptatt av å verne om privatlivene våre.

Det har ingenting å si om du har gjort noe mistenkelig eller ikke.

Vissheten om at myndighetene kan se dypt inn i våre digitale liv, kan svekke tilliten til myndighetene. Og det kan gjøre folk mer forsiktige med å ytre seg.

Personvern er ikke bare et personlig, men også et kollektivt begrep. Jo mer vi mister av personvernet, jo mer svekkes demokratiet vårt.

Det er allerede besluttet at overvåkningssystemet skal lages, men E-tjenesten får ikke bruke systemet til etterretning før Stortinget har behandlet og vedtatt den siste, helt sentrale delen av loven. Det skjer først neste vår.

Denne siste paragrafen, 7-3, handler om hvem som skal kunne pålegge norske selskaper å installere avlyttingsutstyr. Først ønsket myndighetene å la e-tjenestesjefen selv bestemme dette.

Det nye forslaget er i liten grad endret, nå kan e-tjenestesjefen «kun» pålegge selskaper å installere overvåkningsutstyr for å teste det. Deretter er det Oslo tingrett som må gjøre overvåkningen permanent.

Hvilke selskaper kan pålegges å overvåke kundenes datatrafikk? Loven er, sannsynligvis med vilje, uvanlig ullen og rammene er vide.

Vissheten om at myndighetene kan se dypt inn i våre digitale liv, kan svekke tilliten til myndighetene.

Vi antar at Telenor, Finn.no og Vipps er blant de mange selskapene som snart kan få beskjed fra E-tjenesten.

Vår fremste anbefaling er at regjeringen snur og stopper dette. Vi innser at det neppe skjer.

Hvis systemet først skal bygges, ber vi om at kontrollorganene, EOS-utvalget og domstolen, sikres langt mer ressurser og kompetanse enn hva det er lagt opp til nå.

Dette kan forhåpentligvis bidra til å dempe de mest åpenbare skadevirkningene av systemet. Det bør også evalueres av uavhengig ekspertise etter få år.

Av sikkerhetshensyn bør det også legges inn en «selvmordsknapp» i systemet, det vil si en mekanisme for hurtig å avvikle systemet og slette alle innhentede data.

Et system som har så stort potensial til å kontrollere befolkningen som dette, kan ikke tillates å falle i feil hender.

LES MER: