Krever mer midler til økt intensivkapasitet: – Kode rød

Krever mer midler til økt intensivkapasitet: – Kode rød

Norsk Sykepleierforbund og Legeforeningen står samlet i sitt krav til helsemyndighetene: Intensivkapasiteten er ikke bedret siden før pandemien og nå må det mer penger på bordet.

• Norsk Sykepleierforbund og Legeforeningen krever mer midler for å forbedre intensivkapasiteten.
• Begge fagforeningene mener at intensivkapasiteten ikke har forbedret seg siden før pandemien.
• Det er ikke en oppdatert nasjonal oversikt over antallet intensivsenger i Norge. I 2022 ble det konkludert med at Norge hadde 278 intensivsenger, i 2009 var tallet 290.
• Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol erkjenner at intensivkapasiteten er for lav. Hun opplyser om prosesser og prosjekter som er i gang for å øke kapasiteten.
• Kjerkol påpeker også en permanent økning i budsjettet for sykehus.

Vis mer

– Det er sjokkerende når vi så hva intensivkapasiteten betød under pandemien. Hele landet måtte stenge ned begrunnet blant annet med manglende intensivkapasitet. NSF har til myndighetene varslet kode rød, men likevel står vi i dag med uforandret intensivkapasitet, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk sykepleierforbund til VG.

Det foreligger ingen fersk, nasjonal oversikt over hvor mange intensivsenger som finnes i Norge. Det pågår et arbeid med å kartlegge dette innad i helseregionene. I 2022 ble det konkludert med at Norge hadde 278 intensivsenger. I 2009 var det samme tallet 290.

Selv om helseregionene legger planer for å etablere flere bemannede intensivsenger, beskriver sykehus som Haukeland universitetssykehus en svært presset hverdag. I sommer måtte de utsette syv hjerteoperasjoner og sykefraværet gikk rett i taket.

Nå er hverdagen slik at intensivavdelingen stort sett alltid er full, og det må gjøres tøffe prioriteringer og uønskede overføringer for å rydde plass til kritisk syke pasienter som er på vei inn på avdelingen. En håpløshet, sier intensivsykepleier Lisbeth Samuelsson.

President Anne-Karin Rime i Legeforeningen er helt enig i Sverresdatter Larsens dom over intensivkapasiteten.

– Normalt sett må en del operasjoner utsettes fordi det ikke er nok intensivkapasitet. Skjer det større ting igjen, har vi ikke stor nok kapasitet, sier hun.

Les mer om hvordan Helse- og omsorgsdepartementet svarer lenger ned i saken.

– Hvordan beskriver dine medlemmer på norske intensivavdelinger sin arbeidshverdag?

– De beskriver at de har verdens fineste jobb når det kommer til pasientkontakten, at de berger liv og gjør liv levelige hver eneste dag. Og så sier de at det over tid er for få ansatte med intensivkompetanse, noe som betyr økt press på intensivsykepleierne som står i jobben. Det er mye vikarbruk og press om overtid, sier Sverresdatter Larsen

– Nå har de stått gjennom en pandemi, og forventet at regjeringen og arbeidsgiver skal reagere. Det skjer ikke og nå opplever mange en håpløshet, legger hun til.

Hun mener at utdanningskapasiteten er den samme og at det mangler en nasjonal oversikt over intensivsykepleiere og hvor de arbeider.

– Det er likevel definert at det skal være 1,3 intensivsykepleiere per intensivpasient. Når vi vet at denne bemanningsnormen ikke følges på de fleste intensivavdelinger, og man ikke har oversikt over hvor intensivsykepleierne arbeider, i og utenfor helsenæring. Hvordan kan man da si at intensivkapasiteten har blitt bedre? spør hun seg.

Både Sverresdatter Larsen og Rime er klare i sin tale om hva som må til. Mer midler og økte rammer til sykehusene for å øke intensivkapasiteten og oppnå bedre beredskap.

– Det må skje for pasientsikkerheten, men også av hensyn til ansattes helse når de står i en særs krevende arbeidssituasjon. Og dette gjelder også for å ha en beredskap for kriser som kommer, sier Sverresdatter Larsen.

– Vi må være ærlige på hva en intensivplass koster og at det handler om helt nødvendig beredskap. Vi trenger en viss overkapasitet, selv om vi ikke vet helt når vi får bruk for den overkapasiteten, sier Rime i Legeforeningen.

– Hvordan vil du si at norske intensivavdelinger er rustet for en fremtidig krise?

– De er dårlig rustet. Intensivkapasiteten er omtrent lik som den var i 2019. Det gikk såpass bra under pandemien nettopp fordi de ansatte strakk seg hinsides langt for å sikre pasientene. Det kan vi ikke forvente at de gjør igjen. Intensivkapasitet er et myndighetsansvar, sier Sverredatter Larsen.

– Personalet i helsetjenesten er utrolig flinke til å omstille seg. Men det vi ikke klarer å levere på i fredstid, klarer vi heller ikke å levere på i krigstid, sier Rime.

Det ble bevilget 4,7 milliarder kroner i økte rammer til sykehusene i revidert nasjonalbudsjett. I det ferske statsbudsjettet ble det bevilget 2,2 milliarder kroner i rammeøkning til sykehusene.

– Burde ikke dette være nok?

– 4,7 milliarder er ikke nok til å dekke pris- og lønnsveksten for sykehusene engang. Jeg har ikke snakket med et eneste sykehus som ikke går i minus, og det er flere som må redusere antall stillinger. Ut fra våre erfaringer beregninger har sykehusøkonomien ikke vært svakere på mange år, sier Rime.

– Det oppleves ikke som at det har kommet utdanningene eller avdelingene til gode. Det enkle svaret er nei, det er ikke nok. Intensivkapasiteten må bli bedre både i en normal- og en beredskapssituasjon, sier Sverresdatter Larsen.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol erkjenner at intensivkapasiteten er for lav. Hun viser imidlertid til at det må fleksibilitet til for å ha en intensivberedskap som takler naturlige variasjoner.

– Både i 2022 og i år har de regionale helseforetakene fått i oppdrag å styrke intensivberedskapen og å øke intensivkapasiteten, og det pågår ulike prosesser og prosjekter for å få til dette. Det handler både om kapasiteten i en normalsituasjon og mobilisering av flere senger ved behov for økt kapasitet, sier hun til VG.

Som intensivsykepleierne og fagforeningene påpeker, er det begrensende faktoren i mange tilfeller tilgangen på intensivsykepleiere.

– Dette har vi tatt tak i. Vi har økt antall utdanningsplasser i sykepleie og intensivsykepleie, og økt antall utdanningsstillinger i sykehusene, sier Kjerkol.

LES MER: