Flere tusen har sonet for ubetalte bøter: Mener Mehl må gripe inn

Flere tusen har sonet for ubetalte bøter: Mener Mehl må gripe inn

BERGEN (VG) Professor Morten Holmboe mener alle som har sonet ulovlig bøtestraff bør få erstatning. Han ber justisminister Emilie Enger Mehl sørge for at det skjer.

Fredag kunne VG melde at over 4000 personer i Norge har sonet fengselsstraff for ubetalte bøter de siste syv årene.

I svært mange tilfeller har disse sakene blitt behandlet av feil beslutningsnivå i politiet, i strid med loven.

– Det er kritikkverdig at så mange saker har kunnet behandles feil. Det å berøve et menneske friheten er det mest inngripende staten gjør. Det er bare tillatt når det gjøres på en måte som er foreskrevet i lov, sier professor ved Politihøgskolen, Morten Holmboe, og legger til:

– Når dette gjøres av personell som ikke har myndighet til det, og kanskje uten å vurdere lovens vilkår, er det alvorlig.

21. oktober i år meldte Riksadvokaten at beslutningene om å sende folk i fengsel for ubetalte bøter i mange tilfeller har vært tatt av politiansatte alene, uten at påtalemyndigheten – en politiadvokat eller politifullmektig – har vært involvert.

Det er i strid med loven.

Loven krever også at den som sendes i fengsel for ikke å ha betalt en bot, må ha betalingsevne. Hvis personen ikke har betalingsevne, må soning begrunnes i såkalte «allmenne hensyn».

Bestemmelsen om allmenne hensyn trådte i kraft 1. oktober 2015. Men mange politidistrikter har ikke fått med seg denne endringen, viser statsadvokatenes rapporter.

Riksadvokaten har selv konkludert med at mange kan ha sonet i fengsel for bøter – uten at lovens vilkår er overholdt.

Holmboe mener det ikke er sannsynlig at det har foreligget allmenne hensyn som har tilsagt soning i mange av disse sakene.

– Innkalling til soning er først aktuelt når Statens innkrevingssentral har gitt opp å finne dekning i lønn, trygd eller eiendeler. Det er derfor sannsynligvis de med minst ressurser som utsettes for dette. Staten kan derfor ikke regne med at disse menneskene uten videre har ressurser til selv å klage, sier han.

Morten Holmboe har tidligere jobbet i Justisdepartementet og hos Sivilombudet. Han var statsadvokat ved Riksadvokatembetet i 2002. Året etter ble han konstituert førstestatsadvokat, og i 2006 ble han utnevnt til førstestatsadvokat.

Han har tidligere uttalt seg kritisk om ordningen med bøtesoning, både i en bok, en artikkel og i dette intervjuet i 2016.

Han mener alle som er fengslet uten lovhjemmel bør få erstatning.

– Etter straffeprosessloven kan man få erstatning for en fengsling som er gjort i strid med menneskerettighetene. En fengsling er menneskerettsstridig dersom den ikke er gjort «i samsvar med en fremgangsmåte foreskrevet ved lov». Etter min mening vil dette være fengslinger som er i strid med menneskerettighetene.

Han sier det trolig gjelder også der man i ettertid kan fastslå at det var riktig å sende en person til soning – hvis den var vurdert av påtalemyndigheten.

– Det bør altså være tilstrekkelig å fastslå at beslutningen ikke er truffet av påtalemyndigheten, for å fastslå ansvarsgrunnlag for staten.

24. oktober svarte justisminister Emilie Enger Mehl på et skriftlig spørsmål om saken fra stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik (V).

Mehl svarte at hun var tilfreds med at feilpraktiseringen er avdekket av Den høyere påtalemyndighet, og at hun ikke så behov for særskilt oppfølging fra departementets side.

– Statsrådens svar er i og for seg formelt korrekt. Men som nevnt er det lite trolig at mange av disse menneskene vil ha ressurser til selv å forfølge kravene. Det er også utilfredsstillende i et rettssamfunn at mennesker som har pådratt seg bøter, skal i fengsel fordi de ikke har penger.

Professoren sier det er viktig at de som er rammet av politiets feilpraksis får oppreisning.

– Etter mitt syn bør statsråden her påse at det blir tatt aktive grep for å sikre erstatning. Man kan ikke med rolig sinn se på at så mange mennesker er utsatt for ulovlig fengsling.

Thorsvik sier hun ikke er fornøyd med svaret fra Mehl.

– Jeg synes svaret fra Mehl er altfor passivt. Hun har det øverste ansvaret, og bør følge opp saken tett slik at disse menneskene kan få rettferdighet.

– Flere tusen mennesker har blitt uriktig frihetsberøvet. Det er på sin plass at det ryddes opp og foretas en gjennomgang av de enkelte sakene for å finne ut hvem som har sonet på uriktig grunnlag, slik at disse kan få informasjon om dette. Det skulle også bare mangle at det offentlige sørger for at disse menneskene får oppreisning og erstatning for den uriktige soningen.

Hun sier saken også reiser det generelle spørsmålet om det er riktig at personer som ikke kan betale skal inn og sone.

– Dette er saker som formelt sett er mindre alvorlig enn saker hvor det er idømt betinget fengsel og vedkommende normalt ikke soner. Fengsel er jo en mye strengere straff enn bot. Det er urimelig at de som ikke kan gjøre opp for seg straffes hardere enn folk med mye penger på bok. Jeg mener at dette er ytterst problematisk, og at regelverket bør gjennomgås.

Statssekretær John-Erik Vika (Sp) i Justis- og beredskapsdepartementet skriver i en e-post til VG at han ser svært alvorlig på denne saken.

– Mange har gjennomført fengselsstraff uten at de straffeprosessuelle vilkår for dette er oppfylt. Det er viktig at dette ryddes opp i.

Han understreker at Riksadvokaten, som øverste leder av påtalemyndigheten, er ansvarlig for å påse at politi og påtalemyndighet følger de til enhver tid gjeldende regler og normer for straffesaksbehandlingen.

Videre peker han på at Riksadvokaten har iverksatt flere tiltak, og at statsadvokatene er bedt om å redegjøre både for praksis og omfang av bøtesoning.

– Basert på informasjon departementet har mottatt fra riksadvokaten, er jeg trygg på at riksadvokaten vil iverksette nødvendige tiltak som vil sikre at informasjon om muligheten for å søke erstatning vil nå den enkelte.

På spørsmål om alle som har sonet ulovlig bøtestraff bør få erstatning, svarer Vika at han ikke hverken kan eller vil kommentere hvorvidt det er grunnlag for å gi erstatning i de enkelte tilfellene.

– Erstatning etter strafforfølgning reguleres i straffeprosessloven. Krav om erstatning må sendes politidistriktet som har håndtert straffesaken, som videresender erstatningskravet til Statens sivilrettsforvaltning for behandling av kravet der. Sakene må vurderes etter gjeldende regelverk slik det er for alle andre sakstyper.

LES MER: