E-tjenesten får teste omstridt overvåkningssystem: – En skinnprosess

E-tjenesten får teste omstridt overvåkningssystem: – En skinnprosess

Regjeringen åpner for at Etterretningstjenesten kan prøve ut et system som kan fange opp store mengder informasjon om norske borgere. Kritikerne føler seg overkjørt av prosessen i forkant.

INFORMASJONSINNHENTING: E-tjenestens oppgave er å følge med på trusler mot Norge fra utlandet. Hovedkvarteret ligger på Lutvann i Oslo.

Publisert 11.09.2022, kl. 17.30
Oppdatert 11.09.2022, kl. 20.30

– Det er jo fryktelig dumt når det her er snakk om et potensielt system for masseovervåkning av den norske befolkningen som kan ha en del uheldige konsekvenser, sier visepresident Elisabet Haugsbø i Tekna til NRK.

Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna) er Norges største forening av akademikere med 97.000 medlemmer.

Visepresident Elisabet Haugsbø i Tekna reagerer på at regjeringen lar Etterretningstjenesten starte med masseinnhenting av datakommunikasjon allerede nå.

Etterretningstjenestens (E-tjenestens) oppgave er å følge med på trusler mot Norge fra utlandet for Forsvaret. De har ikke lov til å overvåke norske borgere i Norge.

Likevel vil et nytt overvåkningssystem som nå er på trappene også gjøre det mulig å fange opp store mengder informasjon om norske borgere.

I sommer sendte Forsvarsdepartementet ut et forslag til endringer i den nye etterretningsloven på høring. Høringsfristen er 27. september.

Endringene gjelder spesielt det kapittelet i loven som handler om såkalt «tilrettelagt innhenting». Dette vil gi Etterretningstjenesten lov til masseinnhenting og lagring av all datakommunikasjon som krysser Norges grenser.

Mye av det som blir fanget opp vil også være kommunikasjon mellom norske statsborgere.

Denne delen av loven er ennå ikke innført. Grunnen er at det blant annet har vært uklart om den bryter med Norges menneskerettslige forpliktelser.

Men allerede nå, 25 dager før høringsfristen går ut, åpner regjeringen for at Etterretningstjenesten kan starte med å utvikle og teste systemet.

I en pressemelding skriver Forsvarsdepartementet:

«Systemet for tilrettelagt innhenting vil gi E-tjenesten tilgang til elektronisk kommunikasjon som krysser grensene. Dette er viktig for å oppdage trusler mot Norge fra utlandet.»

– Dagens alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at behovet for tilrettelagt innhenting er større enn noen gang, uttalte forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram har argumentert med at systemet er viktig for å oppdage trusler mot Norge fra utlandet.

Tekna mener hele høringsfristen fremstår som «en skinnprosess».

– Kanskje det ikke er intensjonen, men når de åpner opp for at en skal teste systemet før systemet egentlig er ferdig på høring, eller hele lovverket er på plass, så blir det å undergrave hele høringsprosessen.

Haugsbø viser til at systemet potensielt kan bidra til masseovervåkning av norske borgere. Hun reagerer kraftig på at det nå ikke lyttes til fagmiljøene som kommer med kritiske spørsmål.

– En mye bedre løsning hadde vært å vente i alle fall til høringsfristen hadde gått ut, pluss de tre ukene som en normalt bruker til å lese gjennom høringssvarene.

Kilde: NRK

Statssekretær Bent-Joacim Bentzen i Forsvarsdepartementet avviser at høringsrunden har vært en skinnprosess.

Forsvarsdepartementet har tidligere sagt at planen er at lovforslaget skal sendes til Stortinget før påske.

Departementet skriver til NRK at systemet uansett ikke ville gjøres operativt før Stortinget har behandlet forslag til justering av loven.

– Ferdigstillelsestidspunktet av systemet for tilrettelagt innhenting ligger en stund frem i tid, sier statssekretær Bent-Joacim Bentzen (Sp).

Han avviser at høringen, som fortsatt pågår, er en skinnprosess.

– Justeringene som foreslås er ikke knyttet til test- og utviklingsfasen av tilrettelagt innhenting. Alle høringsinnspill vil bli behandlet og vurdert på vanlig måte, og departementet vil fremme en lovproposisjon til Stortinget.

Bentzen viser til at man har fastsatt en instruks som innebærer at informasjonen ikke kan brukes til etterretningsanalyse, men kun tilrettelegging for test – og utviklingsformål. Han viser til at både Forsvarsdepartementet og EOS-utvalget vil kontrollere at instruksen etterleves.

– Tekna mener systemet legger til rette for en massiv overvåking av befolkningen som ikke er forholdsmessig. Hva sier dere til det?

– Dagens alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at behovet for tilrettelagt innhenting er større enn noen gang. Tilrettelagt innhenting skal bidra til å avverge de mest avanserte truslene mot Norge i det digitale rom. Vi behøver vår egen nasjonale evne på dette området, sier statssekretæren i Forsvarsdepartementet.

LES MER: