Busch om Tengs-saken: – All grunn til sterkt å beklage

Busch om Tengs-saken: – All grunn til sterkt å beklage

KARMØY (VG) De fleste aktørene som bidro til at fetteren til Birgitte Tengs ble dømt, har vært – og er fortsatt – ordknappe. Men nå tar tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch kraftig selvkritikk.

I tillegg tar han til orde for en endring av lovverket som gjør det mulig å fjerne erstatningsdommen som fetteren fremdeles har hengende over seg.

I prosessen som fikk fetteren dømt, var det den nå pensjonerte Busch, som hadde siste hånd på beslutningen om å ta ut tiltale mot ham.

Bakgrunnen for at Busch nå kommer på banen, er den sterke kritikken som Jakob, faren til fetteren, kommer med i et stort intervju med VG:

Der snakker han om kampen han har kjempet i over 25 år, jobber han har mistet, splittelsen i familien og relasjonene han mener er brutt for alltid. I tillegg retter han ramsalt kritikk mot politi, rettsvesen og presse.

Fetterens far er svært skuffet over det han mener er manglende ydmykhet fra de som bidro til at sønnen ble dømt. Etter at en mann i 50-årene ble siktet for drapet i fjor var de fleste ordknappe.

– Det er voldsomt spesielt at de er så feige. Jeg reagerer mest på Busch, og fikk sjokk da jeg leste at han hadde fått en rettssikkerhetspris før han gikk av som riksadvokat. Var det for Birgitte-saken? Eller for Baneheia-saken? I så fall er det ikke til å tro, sier Jakob i intervjuet.

Etter å ha blitt forelagt kritikken, svarer Busch følgende i en e-post:

– Som pensjonist er jeg selvsagt ikke orientert om politiets nye etterforskning, og hva denne har ledet til. Basert på medias oppslag synes det å være slik at politiet er av den oppfatning at det er grunnlag for tiltale mot en annen person for drapet.

– Selv om det ble avsagt frifinnende dom er det i dag all grunn til å sterkt å beklage overfor fetteren og hans familie at det i sin tid ble utferdiget tiltale mot ham. De har lidd meget. Jeg er selvsagt ikke uten forståelse for at familien retter kritikk mot oss som hadde ansvaret den gangen og har intet behov for, eller ønske om, å kommentere denne.

Busch tiltrådte i jobben 1. september 1997. 23 dager senere tok han ut tiltale mot fetteren for forsettlig drap under særdeles skjerpende omstendigheter.

Det var i 1995 at Birgitte Tengs (17) ble funnet drept på Karmøy. Hennes fetter (19) ble to år senere pågrepet og siktet for drapet. Han ble dømt i herredsretten, men frikjent for drapet i lagmannsretten.

Fetteren ble likevel dømt til å betale erstatning til Tengs sine foreldre. I dag – et kvart århundre senere – står fortsatt dommen ved lag.

Etter pågripelsen av den nye mannen i fjor, begjærte fetteren på nytt å få gjenåpnet erstatningsdommen. Men det går egentlig ikke an, for i sivile saker er det en foreldelsesfrist på 10 år. Fetteren ba om gjenåpning en rekke ganger før fristen gikk ut, men fikk konsekvent avslag.

I dagens lovverk er det ingen automatikk i at erstatningsdommen forsvinner dersom mannen i 50-årene blir tiltalt eller dømt. Nå tar Busch til orde for en lovendring:

– Det er min mening at dersom det er åpenbart at en sivil dom i sammenheng med en straffesak er uriktig, må regelverket være slik at denne urett kan rettes opp, uavhengig av tid. Hvordan regelverket bør utformes har jeg ikke bastante meninger om.

Foruten Busch har VG forelagt kritikken til følgende fra den daværende etterforskningen: Karl Henrik Sjursen (politimester), Ståle Finsal (etterforskningsleder Kripos), Gro Rossehaug (påtaleansvarlig), Dagfinn Torstveit (lensmann), Rune Hollekim (politiførstebetjent) og Reidar Gaupås (lensmannsførstebetjent).

Det er kun Sjursen og Finsal som i ulik grad kommenterer. Resten ønsker ikke å kommentere eller uttrykke noe overfor fetteren og hans familie. Torstveit har tidligere sagt at hvis de tok feil, er det en tung bør å bære.

Sjursen skriver i en e-post at han respekterer at faren sitter igjen med vonde følelser, men at han ikke kjenner seg igjen i anklagene som igjen fremsettes mot politiet. I en SMS skriver Finsal at han har forståelse for at dette kan være farens synspunkt, men at han ikke ønsker å kommentere det.

Tidligere Kripos-topp Ola Thune gjennomgikk saken etter frifinnelsen av fetteren.

– Etterforskningen ser ut til å ha gått galt helt fra starten. Selv om mye skyldes tilfeldigheter, vil jeg kalle hele saken en systemsvikt fra A til Å, har han uttalt til Politiforum.

Fetterens far ønsker at hele Birgitte-saken granskes for at politiet skal lære av egne feil. Busch skriver at spørsmålet om gransking må andre avgjøre.

– Men det er ingen tvil om at måten politiet etterforsker alvorlige saker, ikke minst hvordan man foretar avhør, har gjennomgått en betydelig utvikling siden Birgitte Tengs ble drept.

– Kripos gjennom Coldcase-gruppen og det lokale politiet har åpenbart nedlagt en betydelig innsats ved den nye etterforskningen og jeg håper at denne kan gi de svar som både avdødes familie og fetteren fortjener og har krav på.

Både Sør-Vest politidistrikt og Politidirektoratet sier at en eventuell videre evaluering av saken ikke er deres fokus nå. Riksadvokaten opplyser at de kan ikke kommentere hvorvidt det er aktuelt å be om en granskning før etter at påtalespørsmålet er avgjort.

LES MER: