Advokat om ulovlig soningspraksis: - Jeg sa fra allerede i 2017

Advokat om ulovlig soningspraksis: - Jeg sa fra allerede i 2017

Hun ble sendt i fengsel fordi hun ikke klarte å betale bøter på nesten 50.000 kroner. Det skjedde fem år før alarmen gikk om at politiet ikke har fulgt loven i disse sakene.

Nylig slo Riksadvokaten alarm om at folk som har måttet gå i fengsel fordi de ikke har betalt bøtene sine, kan ha sonet på manglende grunnlag.

22 personer ble løslatt fra fengsel samme dag saken ble kjent – men flere tusen kan ha blitt rammet.

Nå viser det seg at en bøtesoner ble løslatt fra et norsk fengsel allerede for fem år siden.

– Jeg sa fra allerede i 2017, sier advokat Nils Christian Nordhus til VG.

Nordhus sin klient, en rusavhengig kvinne i begynnelse av 20-årene, var i slutten av november 2017 innkalt til å sone 87 dager i fengsel.

Det skjedde etter at hun ikke hadde klart å betale bøter på til sammen 46.390 kroner for bruk og besittelse av heroin.

Kvinnen ble løslatt etter ni dager – etter at Nordhus hadde sendt en begjæring til Oslo tingrett.

VG har snakket med kvinnen. Hun hadde brukt heroin i flere år, og fikk sterke abstinenser da hun ble ikke fikk tilførsel av heroin, sier hun.

– Jeg ble veldig syk av abstinensene. Jeg bare lå på cella, og orket verken å prate eller røre meg. Jeg fikk ingen medisiner, det var helt forferdelig.

Kvinnen var arbeidsløs og fikk støtte til livsopphold fra Nav da hun ble innkalt til soning i Bretvedt fengsel. Hun hadde ifølge hennes selv ikke formue, og ingen andre personer som kunne bistå henne økonomisk.

– Hun lever derfor på et minimum av hva som er akseptabelt for å overleve i dagens samfunn, skrev Nordhus i brevet til Oslo tingrett.

Kvinnen sier hun fikk beskjed av advokaten sin om at det ikke var lovlig grunnlag for å fengsle henne fordi hun ikke hadde betalt en bot.

– Jeg følte at det som skjedde var veldig urettferdig og galt, men heldigvis tok advokaten min tak i saken. Jeg var veldig glad for å bli løslatt. Men det var med litt blandede følelser, fordi jeg var for syk til å dra noe sted.

– Hva tenker du om det som har kommet frem nå?

– Det er helt forferdelig at folk er blitt fengslet uten lovlig grunnlag. Loven er klar, så det skulle aldri skjedd.

Hvis en person blir ilagt bot, men ikke har penger, så kan det bestemmes at straffen skal sones i fengsel.

Riksadvokaten har avdekket at dette i mange tilfeller er bestemt av politiansatte alene, uten at påtalemyndigheten har vært involvert. Det er i strid med loven.

Kvinnen ble løslatt 6. desember, etter at Nordhus i et brev til Oslo tingrett hadde begjært oppsettende virkning på fengslingsvedtaket.

Der påpeker han at det ikke er en selvfølge i at man må i fengsel dersom man ikke klarer å betale boten.

– Ett av to alternative vilkår må være oppfylt for at subsidiær fengselsstraff skal kunne fullbyrdes. Kun dersom den botlagte har «evne til å betale boten» eller «allmenne hensyn» tilsier det, skal subsidiær fengselsstraff fullbyrdes, skriver Nordhus, som viset til bestemmelsene i straffeprosessloven.

Dette pekte også Riksadvokaten på da saken ble kjent 21. oktober i år.

6. desember 2017 skrev en politiadvokat i Sør-Øst politidistrikt en e-post til en dommer i Oslo tingrett der hun meddeler at hun etter en gjennomgang av saken har besluttet å trekke politiets anmodning om soning for kvinnen.

– Politiet anser at det er behov for ytterligere undersøkelser med hensyn til om NN skal fullbyrde den subsidiære fengselsstraffen. Politiet vil varsle fengselet, slik at NN løslates, skriver politiadvokaten i e-posten, som VG har sett.

Kvinnen ble løslatt samme dag, og sonet ifølge Nordhus aldri resten av straffen.

Nordhus sier til VG at det er svært sjelden og ekstraordinært at personer blir løslatt etter at de har påbegynt soning.

– Jeg tenkte den gangen at det måtte ha skjedd en alvorlig feil. At saken ikke avstedkom at politiet sjekket nærmere om dette var en praksis, er svært spesielt. Politiet burde sjekket dette nærmere, sier advokaten.

Han spør seg om flere kan ha blitt løslatt fra soning, før Riksadvokaten slo alarm i slutten av oktober.

– Det er problematisk at mange av de som får bøter er personer som har lite økonomiske ressurser, og som ofte står i krevende livssituasjoner. De har heller ikke krav på fri rettshjelp. Man får inntrykk av at folk har blitt sendt i fengsel nærmest på automatikk.

VG har stilt flere spørsmål om saken til Sør-Øst politidistrikt.

På spørsmål om hvorfor det ble besluttet å løslate kvinnen i 2017, svarer påtaleleder Kjell Johan Abrahamsen at kvinnen ble løslatt «fordi politiadvokaten fant at vilkårene for soning ikke var oppfylt».

– Ble det i forbindelse med denne saken foretatt noen undersøkelser rundt praksisen med bøtesoning?

– Politidistriktet undersøker fortsatt om og i tilfelle hvordan dette ble løftet videre. Foreløpige undersøkelser indikerer at spørsmålet ikke ble løftet høyere opp enn til nærmeste leder, skriver Abrahamsen.

Han opplyser at nærmeste leder var «avsnittsleder i daværende organisering».

På spørsmål om hva Sør-Øst politidistrikt tenker om saken i dag, i lys av Riksadvokatens melding om bøtesoning den 21. oktober i år, skriver påtalelederen:

– Litt usikker på spørsmålet. Politiadvokaten fant jo at vilkårene ikke var oppfylt etter at forsvarer engasjerte seg.

– Har det vært andre saker i Sør-Øst politidistrikt der bøtesonere er blitt løslatt fra fengsel?

– Ikke som vi vet om per i dag, men det kan – blant annet basert på herværende sak – ikke utelukkes.

Riksadvokaten har bedt statsadvokatene om en redegjørelse om situasjonen innen det enkelte politidistrikt, med frist 30. november.

– På grunnlag av de opplysningene som innhentes vil vi vurdere behovet for eventuelle ytterligere retningslinjer på nasjonalt nivå, har assisterende riksadvokat Torunn Salomonsen Holmberg tidligere opplyst til VG.

LES MER: