Tillitsvalgt: – Forstår at man kan miste motivasjonen til å gå inn i Forsvaret

Tillitsvalgt: – Forstår at man kan miste motivasjonen til å gå inn i Forsvaret

Det har oppstått ryktespredning rundt flere varslingssaker i Forsvaret. – Uheldig, sier hovedtillitsvalgt for vernepliktige i Hæren, Linnea Huseby Røbech.

Hovedtillitsvalgt for vernepliktige i Hæren, Linnea Huseby Røbech, skjønner at de som skal inn i Forsvaret kan miste motivasjonen etter alle varslingssakene.

Publisert 29.05.2022, kl. 15.38

Hun er hovedtillitsvalgt for mellom 5000–6000 førstegangstjenestegjørende over hele landet, og kjenner til alt fra mobbesaker til seksuell trakassering og overgrep.

– Det finnes overgrepssaker, det er ikke veldig mange av dem, men det skjer.

Det sier Røbech til Helgemorgen på P2 og NRK1 søndag.

Hun kan ikke gå inn på enkeltsaker, men sier at noen soldater har opplevd negative konsekvenser etter å ha varslet.

– Rent konkret vet vi at det har oppstått ryktespredning rundt flere varslingssaker. Det er uheldig fordi det kan påvirke prosessen og oppleves som ubehagelig for de berørte parter.

Nå mener hun at Forsvaret har en stor opprydningsjobb å gjøre internt. Hvis ikke vil det gå utover rekrutteringen.

– Jeg opplever at flere blir sjokkerte og overraska over det som har kommet frem, og jeg forstår at man kan bli skeptisk og at det kan gå utover motivasjonen, sier Røbech.

– Hovedgrunnen til at enkelte vegrer seg for å varsle er fordi en frykter at det kan ha konsekvenser for videre karrieremuligheter, tjenesteuttalelse eller relasjonen mellommedsoldater, sier hovedtillitsvalgt for vernepliktige i Hæren, Linnea Huseby Røbech.

– Samtidig er det viktig å poengtere at de aller fleste trives svært godt, men det endrer ikke betydningen av å jobbe forebyggende.

Viseadmiral sjef for Forsvarsstaben, Elisabeth Natvig sier at hun ikke er overrasket.

– Det overrasker meg ikke. Den siste tiden har vist at det er mørketall i forhold til at ikke alle varsler. Det er flere årsaker til det, men det at vi må både gjøre noe med informasjonen og kompetansen innad i organisasjonen er det ingen tvil om.

– Jeg mener det er åpenbart at når man begår lovbrudd av denne art så skal det ha konsekvenser for ansettelsesforhold hos oss. Og vi vil vurdere igjen om det skal få konsekvenser for ansettelsesforholdet.

Det sier Elisabeth Natvig, viseadmiral og sjef for Forsvarsstaben.

– Det må få en konsekvens når man utfører denne typen handlinger, sier viseadmiral og sjef for Forsvarsstaben, Elisabeth Natvig til Helgemorgen på NRK.

Bakgrunnen er en rekke varslingssaker som NRK har fått tilgang til. Over 70 varslingssaker mot offiserer i Forsvaret – mange av dem i den øverste ledelsen, viser at det er en tendens til at varslene ikke får noen konsekvenser.

Særlig to alvorlige saker har preget forsidene til både VG og NRK. Det handler om en sersjant som snikfilmet en soldat i dusjen 38 ganger. Og om en major som forsøkte å presse en oversersjant til å lyve for seg i en rettssak.

– Det motiverer ingen til å varsle når ikke engang en sivildom fører til konsekvenser for den som blir varslet på, men tvert imot for den som varsler.

– Hovedgrunnen til at folk vegrer seg for å varsle er fordi man ikke opplever at det skjer noe. Mange frykter også at det vil påvirke karrieren deres i Forsvaret, og deres relasjoner til medsoldater, men også mellom befal og ledelse, sier hovedtillitsvalgt for vernepliktige i Hæren, Linnea Huseby Røbech til NRK.

Linnea Huseby Røbech har vært i Forsvaret i til sammen tre år. De siste to årene har hun vært hovedtillitsvalgt i Hæren.

Temaene i de varslersakene som NRK har lest, er variert og går på alt fra påstander om seksuell trakassering og mobbing, til brudd på sikkerhetsklarering.

Alle er rettet mot konkrete personer i Forsvaret. Og 17 av varslene er rettet mot toppoffiserer, eller det som i det militære gradssystemet heter flaggoffiserer.

Les også: Varsler mot 17 toppledere i Forsvaret: Toppledere slipper unna, mener fagforening  

Natvig sier Forsvaret har jobbet kontinuerlig med å bedre sine varslingsrutiner, legge til rette for varsling, men erkjenner at de ikke har vært flinke til å håndtere konsekvensene av varslene.

– Jeg må nok innrømme at jeg ble ganske skuffet når jeg hører at Forsvaret som system ikke har gode nok rutiner for å bringe informasjonen til Forsvarsstaben og at det ikke har fått konsekvenser. Det var som en skrev til meg på SMS her om dagen om at det nesten er som å være tilbake på barneskolen der den som mobber ikke får noen konsekvenser. Sånn skal vi ikke ha det, sier Natvig.

Les også: Mannen som snikfilmet Julie beholdt jobben – nå vil Forsvaret vurdere saken på nytt

Hun mener likevel at Forsvaret gjør mye for å slå ned på mobbing og seksuell trakassering. At det har blitt fulgt opp, men at det åpenbart er forbedringspotensial.

– Hvis vi nå ikke klarer å sette handling bak ordene om at vi har nulltoleranse kommer det til å få konsekvenser for omdømmet vårt.

Varsleren, offiseren og presset om å lyve

Det finnes flere måter å varsle på i Forsvaret i dag. Man kan gå via verneombud, linjeledere, eller varsle digitalt gjennom en app. Det er et godt utgangspunkt, ifølge Røbech, likevel skorter det på følgende;

Røbech understreker at de fleste likevel trives i tjeneste. Og påpeker at Forsvaret gjør mye bra.

Eksempelvis vil Hæren nå innføre et nytt prosjekt kalt «Ikke mitt lag» hvor soldatene skal lære å gi tilbakemeldinger til hverandre og snakke med hverandre om hva som er greit og hva som ikke er greit.

– Å snakke mer om denne type hendelser vil redusere mobbing og seksuell trakassering, sier Røbech.

Les også: Vil gå gjennom alle varslarsaker på nytt

LES MER: